Valgkamprettsaken

Det er valgår i Bangladesh. Valgkampens første del utspiller seg i retten.

Da hun i forrige uke ble fulgt til sin nyrenoverte fengselscelle i Gamle Dhaka Kvinnefengsel skal Khaleda Zia ha virket rolig. Dette til tross for at hun etter et langt politisk liv som leder av Bangladesh Nationalist Party (BNP) og to ganger tidligere statsminister nettopp hadde fått sitt livs første korrupsjonsdom. Dommen lød på fem års fengsel for underslag av donasjoner til en barnehjemsstiftelse. Tarique Rahman, den 72-årige partilederens sønn og forventede «partiarving» ble dømt (in absentia) til fengsel i hele ti år. I tillegg ble fire andre medsammensvorne, alle politikere, slektninger og/eller forretningsmenn, funnet skyldige.

Cellen skal nok den innflytelsesrike Khaleda Zia komme seg unna etterhvert. Den låste posisjonen som partiet er i derimot, er det verre med. Ifølge grunnloven kan ikke borgere som er dømt til mer enn to års fengsel stille til valg. I god tid før valget i desember kan den sittende Awami League-regjeringen, med statsminister Sheikh Hasina i spissen, ha lykkes i å skrive sin tradisjonelle erkerival ut av rollen som hovedmotstander. Det er verdt å merke seg at dommen kom nå, ni måneder før valget, etter ti år i rettsalene.

Ifølge anklagene skal de dømte ha gjort underslag i størrelsesorden 21 millioner Taka (snaue to millioner kroner) fra utenlandske gaver til Zia Orphanage Trust. Stiftelsen er oppkalt etter Zias tidligere ektemann, president Ziaur Rahman, som hun «arvet» partiet etter da han ble myrdet i 1981. Ni måneder før neste valg i Bangladesh er det dessverre ikke det angivelige tyveriet fra barnehjemsbarn som får mest oppmerksomhet. I sørasiatisk korrupsjonssammenheng er beløpet mildt sagt beskjedent. At rettsforfølgelsen av akkurat denne saken, sann eller ei, også er politisk motivert, er allmennkunnskap.

Valgets pris

BNP boikottet det forrige og svært kontroversielle valget i 2014. Boikotten blir ansett for å være et forsøk fra BNPs side på å svekke legitimiteten til et valg de uansett ville tapt på grunn av valgrigging og egen fallende oppslutning. Til tross for at BNP og andre opposisjonspartier siden den gang har holdt årlige markeringer av valgdagen som «Democracy Killing Day» har ikke opposisjonen lykkes i å få til nyvalg.

Etter valget i 2014 har Awami League brydd seg fint lite om kritikken. Tvert imot har partiet sett muligheten til å gi BNP en solid knekk. Regjeringen har jobbet målrettet mot å fastne grepet om nøkkelen til det meste; statsapparatet. Å forpurre opposisjonens tilgang til ressurser er standard prosedyre i bangladeshisk politikk. Før et valg akselererer denne dynamikken. Sittende regjeringer klamrer seg til makten ved å tøye spillereglene de selv en gang trengte for å oppnå regjeringsmandat.

M. Jasmin Chowdhury, professor i jus ved Universitetet i Chittagong, beskriver dynamikken på følgende måte: «Elections matter in any democracy; however, given the degree of polarization and the consequences of defeat, they matter even more in Bangladesh». Slik står politiske aktører «left with no option other than entering and remaining in office, at whatever cost and with whatever steps doing so might entail». Under den sittende regjeringen har prisen vært ytrings- og bevegelsesfriheten landets innbyggere en gang kjempet så hardt for. Kritikere – særlig opposisjonspolitikere – utsettes i økende grad for grove menneskerettighetsbrudd som vilkårlige fengslinger, tortur og forsvinninger. Å peke på denne illegitime måten å utøve statsmakt på har vært et av Khaleda Zias viktigste kort gjennom perioden. Helt til nå, når hennes egen legitimitet trekkes i tvil.

I gatene sloss aktivister og tilhengere av de to partiene mot hverandre og mot politiet. Menneskerettighetsorganisasjonen Ain O Salish Kendra hevder at 1786 aktivister har blitt arrestert de siste ukene. Til Al Jazeera har justisminister Anisul Haque uttalt at dommen «beviser at ingen står over loven». Dette er nok bare halve sannheten.

Maren Aase

Leave a comment

Your email address will not be published.


*