Hvordan begå et folkemord

The Rohingyas are pouring into Bangladesh like water. Foto: Dhaka Tribune

Et folkemord er ikke en fysisk utryddelse av et folk, at alle myrdes. Det er utryddelsen av et folk som en kulturell enhet. Det kan være seg ved at folkets samfunnsledere myrdes eller på andre vis ryddes av veien, eller det kan være ved å frata folket sentrale kulturelle markører – som navn, kulturelle særtrekk, eller minnesmerker, språk, historie eller lignende.

Rohingyaene i delstaten Rakhine i Myanmar utsettes for folkemord ved at de fordrives. De er utsatt for etnisk rensing, men i tillegg til at de fordrives forsvinner de som folkeslag. De er i utgangspunktet en liten befolkning, på anslagsvis 1,1 millioner mennesker. Det er allerede omtrent 400.000 av dem som har flyktet til Bangladesh som følge av de siste årenes herjinger fra den myanmarske hæren. I følge BBC er over 120.000 flyktet til Bangladesh bare siste døgnene, ti prosent av befolkningen. På et par døgn. Tallene endrer seg stadig. I fjor kom det 87.000 flyktninger. Også i 2012 og 2015 kom det flyktninger.

Rohingyane i Rakhine har vært gjenstand for diskriminering fra myndighetene i årtier og lenger. De har ikke statsborgerskap, får lite utdannelse eller legehjelp, har ikke adgang til offentlige stillinger, og lever med en rekke restriksjoner – en av de siste er en begrensning på antall barn en kvinne kan ha. Derfor er det et par hundre tusen rohingyaer som har levd i årevis i Bangladesh, India, Pakistan og Saudi-Arabia, hvor de har migrert på jakt etter arbeid. Sammenlagt utgjør flyktningene og arbeidsmigrantene mer en en tredjedel av den opprinnelige befolkningen. Det er lite trolig noen av disse får vende hjem igjen.

De som har kommet over grenseelven Naf mellom Myanmar og Bangladesh de siste dagene er i hovedsak kvinner og barn. De forteller at mennene holdes tilbake. Det er mange vitnemål som sier at menn i våpenfør alder henrettes av hæren. I den forrige bølgen, i fjor, kom også menn. Både da og nå forteller de om herjinger. Landsbyer brennes, avlinger brennes. Myndighetene i Myanmar sier at hæren er satt inn i Rakhine for å hjelpe politimyndighetene med å bekjempe terrorister. Men den myanmarske hæren har allerede et svært dårlig rykte etter tiår med brutale overgrep mot sivilbefolkningen og særlig mot stammefolkene i Shan-statene, Karen-staten og andre steder i det heterogene landet. For å sikre mot vitner er alle utenlandske journalister holdt ute av Rakhine, og etter hvert er også internasjonale bistandsorganisasjoner borte.

Når hæren brenner og myrder i utvalgte landsbyer flykter folk fra landsbyene rundt. En skremt sivilbefolkning som flykter er ute av stand til å forsvare seg. Det er en velkjent strategi. For regjeringen i Myanmar er det et problem at landets internasjonale renommé forringes som følge av det som skjer i Rakhine. Men her kommer rohingyaene til hjelp. En motstandsbevegelse kalt Arakan Rohingya Salvation Army og som har eksistert siden 1940-tallet uten knapt å ha våpen stod bak angrep på et større antall politiposter i forrige uke. Tolv fra sikkerhetsstyrkene ble drept, og 59 militante. Myndighetene i Myanmar kaller dem jihadister og forsøker å skape en fortelling hvor sikkerhetsstyrkenes undertrykkende herjinger blir rettferdiggjort.

De tar feil, men det kan være de får rett. Både Al-Qaida i Sør-Asia og Taliban i Afghanistan og Pakistan har oppfordret til jihad til forsvar av de muslimske rohingyaene.

Arild Engelsen Ruud

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*