Bondeselvmord og klimaendringer

Nylig har Indias mye omtalte bondeselvmord igjen fått internasjonal oppmerksomhet. Denne gangen har sammenhengen mellom selvmord og klimaendringer vært i fokus. Men hvor mye klokere har vi egentlig blitt?

I juli publiserte Tamma A. Carleton, forsker ved Berkeley, en artikkel i det prestisjefulle Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). Her argumenterer hun for at økende temperaturer medfører høyere selvmordsrater blant indiske bønder, basert på delstatsdata fra perioden 1967-2013. Bondeselvmordene blir beskrevet som en «growing suicide epidemic», og Carleton hevder videre at «warming temperature trends over the last three decades have already been responsible for over 59,000 suicides throughout India». Tragedien vil nødvendigvis øke i omfang i en verden med økende temperaturer.

 

Argumentasjonen er utvilsomt slående. Og ganske riktig: det gikk ikke lang tid fra Carletons artikkel ble trykket til verdenspressen) førte lengre oppslag som mer eller mindre ukritisk gjenga Carletons argument (blant annet Washinton Post og Time). Til The Guardian sa Carleton også at selvmordsepidemien i virkeligheten trolig er ennå verre grunnet underrapportering; med andre ord har studien hennes om mulig ennå større implikasjoner enn den hevder. Når verdenspressen har sagt sitt, kan det altså se ut til at Carletons studie vil bidra til en vedtatt sannhet om forholdet mellom bondeselvmord og klimaendringer i India.

 

Men er den vedtatte sannheten sann? Ifølge ledende indiske forskere er svaret nei. Det gikk ikke lang tid før tre indiske forskere, T. Jayaraman, Madhura Swaminathan og Kamal Kumar Murari, besvarte Carletons artikkel. Tilsvaret, som rommer en sviende gjendrivelse av påstandene i Carletons artikkel, sirkulerte nylig i indisk presse, men så langt har den internasjonale pressen ikke fanget det opp. Påstandene i Carletons artikkel får her det glatte lag:

«We consider these claims to be baseless. These claims are a consequence of the uncritical use of data, bad assumptions, flawed analysis and unacceptable neglect of the existing literature on global warming and Indian agriculture as well as farmer suicides. Taking the conclusions of the paper at face value would lead, we strongly believe, to dangerously incorrect policy measures. Such conclusions also divert from the study of the real challenges that global warming, and extreme temperatures in particular, poses for Indian agriculture.»

Datagrunnlag, antagelser, analyser og implikasjoner for policy: på alle plan kan altså påstandene i Carletons artikkel betviles. Datagrunnlaget er hentet fra delstatsnivå der både urbane og rurale selvmord er dekket og Carleton inkluderer – meningsløst nok – begge i «bondeselvmord». Sistnevnte kategori fantes heller ikke i offisiell statistikk før 1995. Kategorien er dessuten langt fra selvforklarende; individuelle skjebner står snarere i kompliserte relasjoner til den statlig produserte kategorien «bondeselvmord», noe nyere etnografisk forskning viser. Antagelsene som ligger til grunn inkluderer at effektene på avlinger ikke blir beregnet i form av fysisk avkastning, men kun økonomisk verdi. Dette gjør beregning av årsakssammenheng til klimaendringer svært vanskelig, da økonomisk verdi også bestemmes av en rekke andre politiske og økonomiske forhold. Videre er typer av avlinger som inkluderes ikke dekkende for indisk jordbruk. Kun et knippe avlinger er med. Verken bomull eller kaffe er inkludert, til tross for at disse har en viktig rolle i bondeselvmord i flere deler av India. Artikkelen inkluderer dessuten kun regntidssesongen (kharif) og ekskluderer vintersesongen (rabi), til tross for at avlinger som også dyrkes i vintersesongen – som hvete – er kjent som svært sensitive for temperaturøkninger. Begrepet «ekstremtemperatur» er i tillegg beregnet uriktig lavt til alt som er over 20 grader celsius. Som følge av alle disse forholdene, argumenterer de indiske forskerne, kan ikke resultatene som fremlegges av Carleton regnes som holdbare.

Mens vi venter på at de indiske forskernes tilsvar skal tas opp til diskusjon i PNAS og verdenspressen, kan saken stå som en påminnelse om vanskelighetene ved kausale årsaksforklaringer for et ytterst komplisert fenomen som indiske bondeselvmord. Generaliserte – og ofte monokausale – forklaringer for indiske bondeselvmord har flere ganger tidligere vist seg problematiske. Nye og sveipende generaliseringer bør gi grunn til skepsis, nå som før.

Jostein Jakobsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*