Flom og beskyldninger

I Bangladesh gir årlige flommer vann og næring til et landbruk som metter millioner av mennesker langs det frodige deltaet. Slike flommer kalles ‘barsha’. Flom-ordets klang av katastrofe kommer av at vi oftest ser det omtalt i sin ødeleggende form – som ‘bonna’ på bangla. Hvor du bor, om du varsles, hvordan vannveier reguleres, hvor vannstanden sto før regnet og hvilke ressurser du rår over for å håndtere kriser selv er bare noe av alt som påvirker overgangen fra barsha til bonna. Det er lite ved en livsfarlig flom som er naturlig.

Klimakampanje. Et godt poeng – blant mange. Foto: Oxfam/Flickr.

Årets flom i Sør-Asia er utvilsomt av det katastrofale slaget. Mer enn 24 millioner mennesker i India, Nepal og Bangladesh rammes. Flommen omtales som en av regionens verste. Over 1200 mennesker har mistet livet. Ødelagte avlinger gir myndigheter og hjelpeorganisasjoner en mulig matkrise å håndtere på toppen av de umiddelbare behovene. Folk står uten hjem, rent vann og helsehjelp. Unger kommer seg ikke på skolen. Gode hjelpere, blant de rammede selv og utenfra, strever hardt for å hjelpe mange nok, godt nok, fort nok og samtidig solid nok, for framtiden.

Hva skjedde egentlig? Hvem har ansvaret? Hva skal vi gjøre nå? Politisk ambisiøse personer og organisasjoner gjør gjerne kreative forsøk på å vri svarene på spørsmålene som ifølge statsviter Richard Stuart Olson er typiske når katastrofer politiseres, til egen og egne støttespilleres fordel. I tillegg til tap og skade er katastrofer derfor også en konkurranse om vinkling.

Det er her man begynner å skylde på andre. I Sør-Asia er nå den notoriske flommen av beskyldninger, ‘the blame game’, i gang. I India skylder statsminister Modi på klimaendringene. Byråkrater skylder på teknikaliteter – og på Nepal. I Nepal sender man skylden tilbake til India. Fra Bangladesh melder Dhaka Tribune seg inn i konkurransen ved å kritisere de ansvarlige ministrene i Vest-Bengal for å beleielig peke oppover – og utover – til ‘Delhi’, ‘Dhaka’ og ‘Kathmandu’ istedenfor å feie for egen dør. Selv klandrer avisen ‘Kolkata’ for vedlikeholdsetterslep på infrastruktur, korrupt bygningsindustri og miljøødeleggelser, som til sammen gjør flommen verre. Innad i valgkretser skylder skiftende koalisjoner og politiske personer på hverandre.

‘Blame games’ er provoserende, underholdende og hyklerske, på en og samme tid. Men de kan også være sunne og opplysende all den tid ymse forklaringer og bortforklaringer faktisk utfordres. Har de ansvarlige få utfordrere å bryte meninger med, kan man dessverre verden over fremdeles komme langt (unna) med å skylde på naturen. Eller konstatere at «jo, men det har gått verre før».

Maren Aase

Leave a comment

Your email address will not be published.


*