Konfrontasjon i Himalaya

I fem uker nå har indiske og kinesiske styrker konfrontert hverandre på Doklam-platået. Styrkene står fysisk mot hverandre, på et par meters avstand, med skyteklare våpen.

Doklam-platået ligger i grenseområdet mellom Kina, Bhutan og India. Det er Bhutan som først protesterte og anklaget kinesiske styrker for å bygge en vei på platået. Bhutan oppfatter platået som sitt, etter en gammel avtale. India er blandet inn i saken av to grunner. For det første ivaretar India det meste av Bhutans utenrikspolitiske og militære interesser. For det andre vil en kinesisk overtakelse av Doklam-platået være en militær utfordring for India. Kineserne ville få kontroll over et punkt høyt oppe over dalføret og veien mellom Sikkim og resten av India. Dessuten er veien ikke lang til den såkalte Chicken Neck, det trange løpet mellom Nordøst-India og resten.

For kineserne er det omvendt. Slik situasjonen er nå er det inderne som har det strategiske overtaket, med kontroll over Doklam og utsikt ned i et trangt kinesisk dalføre klemt inne mellom Bhutan på den ene siden og India (Sikkim) på den andre.

Også inderne mener platået tilhører Bhutan.

Soldater på patrulje i Doklam

Retorikken

To interessante forhold når det gjelder retorikken. I motsetning til mange tídligere anledninger er ikke forsøk på å dempe den aggressive tonen. En leder i «Global Times», en kinesisk avis som ofte brukes for å gi utenrikspolitiske signaler, anklager India for å overkjøre Bhutans suverenitet. Dessuten truer avisen med at kineserne kan revurdere sin støtte til uavhengighetskampen i Sikkim. Sikkim er en indisk delstat som var uavhengig fyrstedømme frem til 1975. Den grenser til Kina i nord og Bhutan i øst. Veien til Sikkim går forbi Doklam-platået. Det er ingen uavhengighetsbevegelse i Sikkim i dag, men den kinesiske avislederen truer indirekte med å skape en. Samme leder pekte også på at forskjellen i militær styrke mellom Kina og India i dag er større enn i 1962, da kineserne invaderte India i en lynkrig.

En annen side ved det retoriske er at saken ikke har fått forpurre møtene mellom den kinesiske presidenten og den indiske statsministeren. De to har møttes ved flere anledninger det siste, blant annet på BRICS-møtet og i G20-møtet i Hamburg. Tonen har vært vennlig og i møtekommende.

Dette tyder på at de to partene ikke ønsker å la konfrontasjonen forringe det betydelige økonomiske samarbeidet forøvrig. Men samtidig tyder det på at ingen av de to ønsker å gi seg. Det er med andre ord ingen umiddelbar løsning. Den ene må gi seg, og miste ansikt.

Geostrategi

Fordi India ivaretar Bhutans utenrikspolitiske og militære interesser har Bhutan og Kina ikke et diplomatisk forhold. Inderne mener nok det er best slik, og i Bhutan er inderne storebror. Samtidig forstår inderne helt klart Bhutan som en suveren stat. Det var hit Narendra Modi la sitt første utenlandsbesøk som indisk statsminister.

Kineserne ønsker imidlertid et diplomatisk forhold til Bhutan. Det kan ses som en del av den kinesiske perlebåndsstrategien, å innsirkle India ved en lang rekke avtaler med land i Indias omkrets. Myanmar, Nepal, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka er alle land hvor kineserne presser inderne.

USA følger utviklingen i Doklam med interesse. En uavhengig amerikansk analytiker mener det ikke var tilfeldig at konfrontasjonen fant sted samtidig som den indiske statsministeren hadde et relativt vellykket møte med den nye amerikanske presidenten. Er Doklam et forsøk fra kineserne på å si at inderne skal vokte seg for en tett allianse med Kinas fremste internasjonale rival?

Like før lanserte Kina sitt store Nye Silkeveien-initiativ. Inderne nektet å være med på leken. De frykter kinesernes mektige og klamme hender i både Sentral-Asia og Sørøst-Asia. Beijing uttrykte sin misnøye med den indiske holdningen.

Doklam er nok et eksempel på hvor vanskelig det vil være for Kina å bygge et godt forhold til sine naboland. Stadig press og fleksing med militære muskler skaper et urolig nabolag. Interessant nok er nettopp den type oppførsel i alle fall indirekte i Indias favør, for det skaper bredere geostrategisk interesse blant naboland og store internasjonale aktører for et nærmere  forhold til India.

Arild Engelsen Ruud

Leave a comment

Your email address will not be published.


*