India og miljøet

India skal ikke bare etterleve Paris-avtalen. India skal gjøre langt mer enn hva det har forpliktet seg til i Paris-avtalen. Det er vår plikt, uttalte statsminister Narendra Modi i Paris, å beskytte Moder Jord. Og India vil gå «above and beyond» avtalen som den amerikanske presidenten nettopp hadde trukket seg fra. Da han møtte den nyvalgte franske presidentene sa han til og med at Paris-avtalen var menneskehetens felles arv.

Modi har gjort sine hoser grønne i mer enn én betydning av uttrykket på sin rundreise i Europa. Men hvor grønt og miljøvennlig kan man egentlig forvente at India skal makte å bli?

Ambisjonene er klare, i alle fall slik det uttrykkes i handlingsplanen som ble lagt frem i november 2015. Innen 2030 skal det kun selges elektriske biler i India. Landet har bygd en av verdens største solcelleparker, i Karnataka. Skogarealene skal økes. Og fornybar energi skal ha større andel i energimiksen. Innen 2030 skal 40 prosent av energiforbruket være fornybart, noe som tilsvarer over 200 GW. Omtrent samtidig lanserte Modi en allianse av 120 nasjoner for samarbeid om solcelleteknologi. Innen 2022 skal landet produsere 100 GW ved hjelp av solcellepaneler.

Indias kraftverk bruker kull fra landets mange gruver. Her fra Jharia, et av Asias største gruvekomplekser.

Det er gode grunner til dette. Forurensningen i Indias storbyer er katastrofal. Av verdens tyve mest forurensede byer ligger ti i India: Gwalior, Allahabad, Patna, Raipur, Delhi, Ludhiana, Kanpur, Khanna, Firozabad og Lucknow. Blant de tyve neste er elleve indiske. (Beijing, hvor den nesten ikoniske luftforurensningen har bidratt til å gjøre Kina til miljøforkjempernes fremste håp, er nr. 57 på listen.) Det er nesten like mange som årlig dør av luftforurensning i India som av røyking, i følge en nylig rapport. Delhi har blitt en «hardship posting» for verdens diplomater på grunn av luftkvaliteten. Et av målene som brukes er PM2.5, partikkelforurensning i mikrogram pr kubikkmeter luft. Oslos årlige gjennomsnitt er 11. Delhis årlige gjennomsnitt er 122. Gwalior 176.

India har en betydelig avhengighet av importert olje. Den innenlandske produksjonen av kull er liten og kvaliteten dårlig. I dag er oljeimporten den største utgiftsposten i handelsbalansen, nesten 40 prosent og nær uhyggelige 200 milliarder dollar årlig. Dette er penger man vel gjerne skulle sett brukt på noe annet.

Tallene er skremmende, og sånn sett er den indiske regjeringens miljøambisjoner noe må man bare hylle. Men det er lite trolig at det vil skje betydelige endringer. En viktig målgruppe for planen var landets 132 kullfyrte kraftverk. Disse er et betydelig bidrag til Indias plass som verdens tredje verste når det gjelder utslipp av klimagasser. Kraftverkene er gamle og sliter med gammel teknologi. Utslippene av partikkelstøv, svoveldioksid og andre gasser er betydelige. Ambisjonen er å redusere blant annet svoveldioksid med hele 90 prosent. Men allerede i mai i år, halvannet år etter at Modi hadde lagt frem sin ambisiøse plan, måtte miljødepartementet erkjenne at målet om å redusere forurensing fra kullkraftverk ikke ville bli nådd. India vil trenge litt mer tid, sa ministeren. Men miljøsenteret Center for Science and Environment (CSE) hevder at det politiske presset heller ikke fantes. Halvannet år etter at Modis plan var blitt kjent har ingen av kullkraftverkene engang satt i gang en anbudsrunde for å sikre seg den nødvendige teknologien.

Det er ikke egentlig overraskende og viser egentlig bare den gamle sannheten om demokratiets iboende svakhet. Til tross for betydelig luftforurensning er det i dag minimalt med velgerpress på miljø. Selv i sterkt forurensede byer som Allahabad, en av verdens absolutt verste, var miljø og luftkvalitet ikke en sak i valgkampen i oppløpet til delstatsvalget tidligere i år. Det er per i dag ingen «grønne» partier i India.

Et lite håp er det likevel. De sørasiatiske statene utviser av og til en enhetlig politisk linje litt på tvers av hva velgerne måtte mene. Det er for eksempel en betydelig tverrpolitisk enighet i India om den makroøkonomiske politikken, selv om velgerne protesterer på enkeltpunkter. Dersom Modi makter å skape en forståelse med sine rivaler om at miljøpolitikken er for viktig til å gjøre politikk av vil mye kunne oppnås. But don’t hold your breath.

Arild Engelsen Ruud

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*