Arundhati Roy og mobben

At det er kontroverser rundt Arundhati Roy er ikke noe nytt. Man kan forvente spetakkel når hun i år kommer med den etterlengtede romanen The Ministry of Utmost Happiness. Men dette innlegget skal ikke handle om Roys skjønnlitteratur. I det siste har nemlig Roy som samfunnsdebattant vært i rampelyset av helt andre årsaker.

21. mai serverte filmstjernen og folkevalgt representant for BJP Paresh Rawal følgende på sin Twitter-profil: «Instead of tying stone pelter on the army jeep, tie Arundhati Roy!» Det Rawal refererte til var en hendelse i Kashmir 9. april i år, da en ung mann ved navn Farooq Ahmed Dar ble bundet fast til fronten på en militærjeep full av indiske soldater, for å bli kjørt rundt i flere landsbyer på dette viset. Hendelsen ble filmet og spredt. På filmen ser man jeepen etterfulgt av et antiminekjøretøy og en buss med flere soldater. Dette er bruk av en sivilist som «menneskelig skjold», altså en krigsforbrytelse. Kjendis-folkevalgte Rawal anså med andre ord en slik praksis som egnet «straff» for Roy. Straff for hva? Det som utløste Rawals vrede viste seg å være en «falsk nyhet» om et kontroversielt intervju med en pakistansk avis under et besøk til Srinagar nylig. Det hele var oppspinn: intervjuet fant aldri sted, Roy var ikke i Srinagar. Men Roy skal først og fremst straffes for sin kritiske stemme i den offentlige debatten.

Da Dar ble bundet til jeepen og paradert rundt av indiske soldater, var dette faktisk mindre grusomt enn det som skjedde forut samme dag. Under et lokalt suppleringsvalg angrep en gruppe sinte sivilister – en mobb, ifølge indiske medier – et valgsenter i Kashmir. Som følge skjøt og drepte indiske sikkerhetsstyrker åtte sivilister. Dar var ikke blant disse. Faktisk var han ikke en del av den såkalte mobben. Han ble plukket opp av soldater da han var på vei til sin svoger på moped og passerte gjennom et område der noen kvinner protesterte mot suppleringsvalget. På spørsmål fra en journalist sa Dar at «I have never ever in my life hurled stones on forces. But I am not able to understand why I was beaten ruthlessly and then tied to the vehicle. What was my crime?»

Chiara Goia for The New York Times

Arundhati Roys «forbrytelse» består i langvarig kritiske engasjement for å avdekke overgrep begått av den indiske staten i Kashmir og andre deler av landet, mens Dars «forbrytelse» simpelthen består i å være borger i Kashmir. I denne konfliktsonen har unntakstilstanden – med utvidede fullmakter til staten på bekostning av innskrenkede rettigheter til innbyggerne – blitt den nye normalen, som filosofen Giorgio Agamben skriver. Kashmirer møter konstant faren for å mistenkeliggjøres som en «trussel» mot den indiske staten. Begrepet «anti-nationals» har etter hvert blitt så utbredt at det tilsynelatende ikke behøver forklaring i den indiske offentligheten. For deler av den styrende klassen er Roy nærmest inkarnasjonen på en «anti-national». Stemples du som «anti-national» i dagens India, er du ikke trygg. Da risikerer du at mobben – i en høyst virkelig, ofte statlig form – arresterer deg for «landsforræderi», slik det skjedde med studentaktivisten Kanhaiya Kumar i Delhi i fjor. Eller du blir snappet opp når du er på vei til svogeren din på moped.

 

Som Sidharth Bhatia i The Wire skriver, er det ingenting nytt ved ytringer som den Rawal kom med. Forskjellen er at mens slike ting tidligere ble sagt i det private, er det nå vokst fram et rom som gjør at stadig flere tør å komme med lignende ekstreme ytringer offentlig (en ikke ukjent utvikling flere steder i verden). Dette er i ferd med å sette Indias «bråkete» offentlige demokrati i fare. Bensin på bålet for mobben.

Og major Leetul Gogoi, offiseren som var ansvarlig for å bruke Dar som menneskelig skjold? Like etter hendelsen i Kashmir mottok han en utmerkelse av landets øverste militærsjef. I følge militæret var utmerkelsen for Gogois generelle innsats i opprørsbekjempelse, uten sammenheng med hendelsen. Men militærsjefen gikk likevel langt i å forsvare Gogoi ved å vise til at man i en «skitten krig» som i Kashmir må benytte «oppfinnsomme metoder». Klart budskap.

Jostein Jakobsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*