Ny vri i Tamil Nadu

Uroen i AIADMK etter Jayalalithaas bortgang fortsetter. Hvordan skal partiet overleve uten ikonet, landsmoderen Amma som samlende figur? Lørdag 18. februar var det avstemming i den lovgivende forsamlingen og resultatet var en tillitserklæring til E. Palaniswami. Han var utpekt som førsteminister for delstaten bare et par dager tidligere. EPS vant med 122 stemmer mot 11 og han er kjent som partilederens utpekte. Partilederen er Sasikala Natarajan og hun hadde nok selv gjerne blitt førsteminister hadde det ikke vært for det beklagelige at hun er i fengsel etter en korrupsjonsdom. Men Sasikala er også uprøvd som politiker. Som nevnt i en tidligere blogg her på FokusIndia var hun forrige partileder og larger-than-life-landsmoder Jayalalithaas fortrolige, og dørvokter. Dette at hun er uprøvd bekymrer mange i partiet. De 11 som stemte mot hennes utpekte i avstemmingen forrige lørdag stemte i stedet for O. Panneersalvam, som i alle fall er valgt og har styringserfaring fra tre korte perioder som førsteminister.

Det interessante er hva slags maktkamp som pågår i AIADMK, for tiden delstatens største og mektigste. Mye av medias oppmerksomhet ble tiltrukket av en sidesak, hvor opposisjonen protesterte mot avstemmingen og hvor nestlederen i opposisjonspartiet DMK fikk skjorta revet opp i en slåsskamp. Men støyen var en følge av opposisjonens maktesløshet, hvor de demonstrerte en slag handlekraft heller enn å måtte velge blant regjeringspartiets to lederkandidater.

Frykten for fremtiden

Maktkampen i AIADMK handler om fremtiden. Hvor går AIADMK uten sin karismatiske leder? De som opp gjennom årene har opparbeidet et nært forhold til Sasikala ønsker naturligvis at hun beholder makten, og EPS er hennes mann. Men selv om Sasikala nå har vist at hun har rimelig kontroll over partiets representanter i delstatsforsamlingen, er det en frykt i partiet for øvrig for at hun ikke vil være i stand til å sikre samme oppslutningen i et fremtidig valg. Meningsmålinger tyder på særdeles lav tillit til henne. Også blant representantene i Lok Sabha, som hun ikke har kontroll på, er tilliten til henne lav. Neste delstatsvalg er kanskje ikke før 2020, men Sasikala har langt igjen til den selvsagte og opphøyde posisjonen Jayalalithaa hadde.

Jayalalithaa og hennes forgjenger MGR bygde opp og opprettholdt et omfattende nettverk av lojale tilhengere med utgangspunkt unge tamilske filmentusiaster. Det var filmklubbene som var kjernen i deres berømte og solide organisasjon. I tillegg var de begge populister som rundhåndet delte ut såkalte «sops» – alt fra sarier og bilige fjernsynsapparater til skolemåltider og sykler. Men de stod også for en betydelig økonomisk vekst i delstaten, og partiet hadde på sitt forunderlige vis en dyktig administrativ hånd (se også FokusIndia: http://fokusindia.no/2016/12/en-mors-dod/).

Den hånden er det OPS som har arvet, ikke Sasikala. Han er omtalt som «folkets førsteminister» og har rykte på seg for å være ukorrupt mens hun har rykte på seg for å være svært korrupt. De få ukene han var førsteminister bygde han et rykte som dyktig administrator. Blant annet fikk han løftet forbudet mot jallikattu, Sør-Indias svar på okseløpet i Pamplona, og hjelpearbeidet i etterkant av syklonen Vardah som rammet deler av kysten gjorde ham ytterligere populær.

Sasikala har langt igjen før hun oppnår Jayalalithaas tilsynelatende usårlige «larger than life»-status hvor hun var gjenstand for uendelige hengivenhet fra tilhengere.  Sasikala har ikke karismaen og må i tillegg kjempe mot ryktet som Jayalalithaas Iznogood, den onde rådgiveren. Spørsmålet er om hun får anledning til å komme dit hvor hun blir partiets elskede og uomstridte leder, eller om hun forblir en overgangsfigur med bare et halvhjertet partiapparat mellom seg og velgerne.

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*