Mafiadronningene i Mumbai

Journalisten S. Hussain Zaidi ble på et tidspunkt oppmerksom på et uventet fenomen. Det er godt kjent at det finnes en betydelig kriminell underverden i Mumbai, ledet av byens beryktede «dons». De tjener grovt på byens veldige byggeboom hvor milliarder omsettes daglig, i filmindustrien hvor inntekter og lønninger og vennetjenester er så omfattende og gjør hvitevasking til en lek, og i smugling av narkotika, alkohol og våpen. Og i prostitusjon. Og de leder omfattende og voldelige organisasjoner. En del av dem er berømte langt utover Mumbai. Dawood Ibrahim, med bånd til terrorhandlinger, og hans tidligere høyre hånd Chota Rajan, og Vardha-bhai, leder for den beryktede sørindiske mafiaen i byen. Men det er en hel underskog av småkriminelle, folk man som leser kan stifte bekjentskap med for eksempel i Suketu Mehtas utmerkede byportrett Maximum City: Bombay Lost and Found (2004)

Det Zaidi oppdaget og som overrasket ham, var at en del kriminelle ledere var kvinner. Dette bryter med forestillingene om den indiske kvinnen. Det patriarkalske India slipper bare få kvinner til som ledere, og slettes ikke i en voldelig bransje. Det var også nettopp denne forestillingen som gjorde at disse kvinnene kunne få operere relativt fritt. Selv politiet, bless them, hadde ikke helt tenkt at en kvinne kunne lede en kriminell operasjon!

Zaidi portretterer ti kvinner som alle har gjort seg bemerket i Mumbais fargerike og triste underverden. De fleste portrettene er fra nyere tid, innenfor de siste tyve-tredve årene. Bare et par av kvinnene hører hjemme lenger tilbake. Han beskriver deres liv før de entret sine skyggefull løpebane, og overgangen, karrieren, og ofte deres fall. Det er ingen lykkelige historier her, for de fleste ender i fengsel, landflyktighet eller fattigdom.

Ett unntak fra triste endelikt er historien om matriarken fra Kamathipura. Hun endte mett av dage som en lokal berømthet, beundret av mange, og respektert. Men hennes forhistorie var ikke mindre opprørende. Som ung jente i en småby i Gujarat ble hun lokket med til Bombay og solgt i prostitusjon. Det var takket være sine evner som forhandler at hun overlevde, og etter mange år som prostituert selv endte opp som «madamm».

Flere av historiene forteller om kvinner hvis menn (kjærester, ofte, men også ektemenn) er kriminelle ledere som faller for politiets eller rivalenes kuler. Så stepper hun inn og overtar deres sko, og kommandostav. En av dem var narkodronningen Mahalaxmi Papamani, som i første rekke begynte i narkobisnissen fordi hun trengte penger til å forsørge familien.

En spesiell historie er den om Monica Bedi, fra Drammen, «the Mobster’s Moll». Her forteller Zaidi om Monica Bedis kronglete vei inn i filmens verden, og hvordan hun fikk hjelp av en hyggelig mann som viste seg å være Abu Salem – en av Dawood Ibrahims menn, tiltalt og dømt i bombesaken fra 1992 og for flere mord. Da han måtte flykte fra lovens hånd – han levde allerede i Midtøsten – ble hun med ham. Og kastet seg ut i kort liv med rikdom og luksus, falske pass og hemmelige adresser, avbrudt av plutselige avreiser og punktert av arrestasjon i Lisboa og hjemsendelse.

Amerikansk populærkultur og indisk mastani

Mange av begrepene knyttet til den kriminelle underverdenen er hentet fra amerikansk populærkultur: mafia, dons, godfathers, mobsters. Det gir et lett slør av populærkulturell romantikk til historiene. Men Zaidis fortellinger er en god motgift. Det er korte og plutselige karrierer de fleste av kvinnene gjør, til svimlende høyder og hvor fallet er kort og brutalt. De lever liv preget av frykt og skitt. Selv den mektige «old woman of Dongri», som boken åpner med, en kvinne som manipulerer sine (mannlige) omgivelser, selv hun er nervøs i deres dumme, men brutale og uforutsigbare selskap.

Kildetilfanget er naturligvis problematisk. Zaidi skriver som om han har intimintervjuet dem alle, og tidvis vært inne i deres hoder. Men fortellingene gir like fullt et godt innblikk i en verden der en form for æresforståelse og brutalitet lever side om side, der autoritet manifesterer seg dels i vilje til vold og dels i medfølelse, og der karrierer og død i likt monn er avhengig av tilfeldigheter.

Arild Engelsen Ruud

  1. Hussain Zaidi, with Jane Borges. Mafia Queens of Mumbai: Stories of Women from the Ganglands. Tranquebar Press, Chennai 2011.

    Kamathipura, Mumbais prostitusjonsstrøk, hvor enkelte av bokens hovedpersoner hadde sitt virke som madamm.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*