India til urnene: Uttar Pradesh – dagen før valgstart

I morgen går velgerne til valglokalene i Uttar Pradesh (UP) i den første av til sammen syv valgomganger som skal gjennomføres i delstaten fram til 8. mars. Hvordan ser situasjonen ut, dagen før den første valgdagen?

Valget står mellom fire partier, hvorav Bharatiya Janata Party (BJP) og Kongresspartiet er nasjonale partier mens Samajwadi Party (SP) og Bahujan Samaj Party (BSP) i all hovedsak er begrenset til UP.

Etter at vi den 16. januar skrev om familiefeiden i det sittende regjeringspartiet Samajwadi Party har partiet bedret sine utsikter betydelig. I kjølvannet av førsteminister Akhilesh Yadavs maktovertakelse har han ikke bare lyktes i å konsolidere partiet bak seg men også inngått en valgallianse med Kongresspartiet, med sistnevnte i en underordnet posisjon. De to partiene har distribuert valgkretsene seg imellom og fører nå felles valgkamp i delstaten med fokus på utdanning, teknologi, og infrastruktur.

De siste meningsmålingene er langt fra entydige, men indikerer at slaget vil stå mellom BJP på den ene siden og SP-Kongressen på den andre. BSP har hatt en tydelig nedadgående trend på meningsmålingene, fra en sterk posisjon tidligere i år til en klar tredjeplass i de nyeste målingene.

BJP går til valget uten noen forhåndsbestemt kandidat til førsteministerposten. Partiet satser dermed på at det fortsatt er kraft i bølgen som feide over delstaten i valget i 2014 og fokuserer på Modis lederskikkelse. Det er ikke helt uvanlig å drive valgkamp uten førsteministerkandidat, men det kan være en ulempe fordi alle partiets potensielle kandidater har sine svakheter. Foruten statsminister Modi og partipresident Amit Shah prydes BJPs valgplakater av kvartetten Rajnath Sing, Kalraj Mishra, Uma Bharti og Keshav Prasad Maurya, men navn som Smriti Irani og de kontroversielle Varun Gandhi og Yogi Adityanath figurerer også i medienes spekulasjoner.

BSP har ikke lansert noe politisk program i forkant av valget, men partileder Mayawati snakker om bedring av lov og orden-situasjonen og lover kontantutbetalinger til de fattige, uavhengig av kaste og religion. Partiets mobiliseringsstrategi har dog vært klar lenge. De har lansert hele 97 muslimske kandidater (av 403 totalt), blant annet fra den symbolsk ladede valgkretsen Ayodhya som er kjent som åsted for aggressiv hindunasjonalistisk mobilisering siden sent på 1980-tallet, og jobber hardt for å overvinne delstatens muslimske befolkning. Skulle det lyktes partileder Mayawati å bygge en koalisjon mellom disse statistisk sett marginaliserte gruppene vil det utgjøre et sjokk for landets BJP-regjering.

Særlig tre usikkerhetsmomenter kan komme til å bli avgjøre valget. Det første er hvem de muslimske velgerne ender opp med å støtte. Muslimene, som utgjør 20 prosent av befolkningen, sees nå som den viktigste gruppen «vippevelgere». I de siste valgene har muslimene overveiende stemt på SP, men partiet har fått hard kritikk for sin manglende evne til å beskytte muslimer mot vold og overgrep, særlig i forbindelse med opptøyene i Muzaffarnagar i 2013. Under maktkampen i partiet tidligere i år anklaget dets tidligere leder Mulayam Singh Yadav i tillegg sin sønn og arvtaker Akhilesh Yadav for å være «anti-muslimer». Samtidig har flere muslimske tungvektere gått ut med offentlig støtte til BSP de siste dagene, deriblant imamen i den store moskéen Jama Masjid i Delhi.

Hvis muslimene samler seg om enten SP-Kongress-alliansen eller BSP vil dette kunne gi valgseier, henholdsvis via den etablerte Yadav-muslimske alliansen eller gjennom Mayawatis nyskapende allianse mellom Daliter og muslimer. Hvis muslimene derimot går til urnene splittet i synet på hvilket av disse to alternativene som er det beste, vil utfallet i praksis gagne det hindunasjonalistiske BJP. Det andre usikkerhetsmomentet gjelder den relativt store andelen unge velgere. Hvis de unge er mindre lojale enn eldre generasjoner og i større grad stemmer på tvers av hva som er forventet ut i fra kaste og religiøs tilhørighet, kan de destabilisere de ulike partienes grupper av kjernevelgere. Spørsmålet blir da hva som veier tyngst for de unge: Akhilesh’ fokus på utdanning og infrastruktur, Mayawatis fokus på kvinners sikkerhet og generell lov og orden, eller Modis store nasjonale visjoner og hans projiserte vilje til å bekjempe korrupsjon. Dette bringer oss til det tredje momentet, som dreier seg om folkets dom over Modis «demonetization»-strategi. Mens økonomer og korrupsjonsanalytikere virker enige om at dette drastiske tiltaket både skadet den indiske (legitime) økonomien og var lite egnet som antikorrupsjonstiltak, mener mange at folk beundrer Modis handlekraft og vil belønne ham for dette. Valgresultatet den 11. mars vil sannsynligvis gi svar på disse spørsmålene.

 

Guro W. Samuelsen

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*