India til urnene: Korrupsjonsanklager og interne strider i Uttarakhand

BJP preges av intern uro og Kongresspartiet av maktslitasje i fjellstaten.

Den største spenningen foran valget i Uttarakhand knyttes til hvordan velgerne reagerer på fjorårets maktkamp i delstatsforsamlingen, samt etterspillet hvor et høyt antall valgbare representanter har meldt overgang fra Kongresspartiet til BJP. I 2016 forsøkte ni medlemmer av Kongresspartiet å få den sittende delstatsregjeringen fra sitt eget parti kastet, ved å slå seg sammen med BJP-representantene i delstatsforsamlingen og fremføre alvorlige korrupsjonsanklager mot ledelsen. De ni har gått over til BJP og syv av dem stiller i det kommende valget. I tillegg stiller syv andre tidligere Kongressrepresentanter også som BJP-representanter i årets valg. Dette skaper uro blant trofaste lokale partiledere fra BJP som dermed ikke får stille. Det er uvisst hvordan velgerne vil reagere, noe vi kommer tilbake til lenger ned.

Uttarakhand har 70 valgkretser fordelt på i underkant av 7,6 millioner stemmeberettigede. Politikken i fjellstaten påvirkes i liten grad av skiller basert på kaste, klasse, eller motsetninger mellom by og land. En relativt enkel kasteinndeling, der alle kastesegmenter i fjellområdene dessuten eier land, samt at det er et begrenset areal med fruktbart land å dele på i utgangspunktet, innebærer at økonomiske forskjeller mellom grupper er mindre og hierarkiet dermed mindre brutalt enn det vi kjenner fra for eksempel nabostaten Uttar Pradesh.

Kongresspartiets Harish Rawat

Årets delstatsvalg blir det fjerde siden Uttarakhand ble opprettet i 2001. I de tre foregående valgene har Kongresspartiet og BJP alternert om å sitte ved roret, med støtte fra 1-4 representanter fra henholdsvis småpartiene BSP og UKD (Uttarakhand Kranti Dal, i sin tid opprettet som folkebevegelsen for løsrivelse av regionen fra Uttar Pradesh, men i dag på raskt vikende front), og uavhengige. Kongresspartiet har hatt makta i den siste perioden.

 

 

Etter valget i 2012 var Vijay Bahuguna og Harish Rawat rivaliserende lederkandidater for Kongresspartiets regjeringskoalisjon. Begge to er gamle ringrever, med lang erfaring fra viktige politiske verv i partiet og i nasjonalforsamlingen i Delhi. Vijay Bahuguna vant i 2012 og ble førsteminister, men i 2014 ble han anmodet fra sentralt hold i Kongresspartiet om å trekke seg. Dette kom etter misnøye mot delstatsregjeringens håndtering av redningsarbeidet etter den katastrofale storflommen som rammet staten i 2013, der over 5000 personer – lokale og pilgrimmer – ble rapportert døde eller savnet. Fra 2014 trådte dermed rivalen Harish Rawat inn i stillingen som førsteminister.

Vijay Bahuguna, nå BJP

I spissen for de ni som forsøkte å velte førsteminister Harish Rawats styre i 2016 sto nettopp den tidligere førsteministeren, Vijay Bahuguna. Forsøket førte til et vedtak fra sentralt hold om å legge delstaten under sentral administrasjon, såkalt President’s rule, med begrunnelse i at delstatsregjeringen hadde sluttet å fungere. Fra slutten av mars til begynnelsen av mai var statens skjebne usikker. 8. mai ble det avholdt en avstemming i forsamlingen, der de ni ikke fikk stemme. Avstemningen viste at Harish Rawat hadde det resterende flertallets støtte, og status quo fra før opprøret ble gjenopprettet.

I det kommende valget stiller sju av de ni opprørerne som kandidater for BJP, og ytterligere sju overløpere har fått valgbar plass. Blant dem er Vijay Bahugunas sønn, Saket Bahuguna, som har fått farens plass i hans distrikt. På grunn av systemet med enmannskretser har disse nye medlemmene fortrengt mer trofaste BJP-kandidater fra valgsedlene. Minst to fortrengte kandidater vil stille som uavhengig. Mediene tør ikke spå om utfallet av omrokkeringene. BJP satser på at de kan beholde stemmene til sine trofaste velgere, og samtidig tiltrekke seg stemmene til velgere som er lojale mot de tidligere Kongresskandidatene som i år har fått BJPs tillit. Men partiet kan også risikere å miste oppslutning på grunn av frustrasjonen dette har skapt i egne rekker. I mediene framstår BJP som et lite samlet parti foran valget.

På den annen side er maktslitasje og korrupsjonsanklager viktige faktorer. Om man ser bort fra uroen i BJP, ville de fleste tippet at den sittende delstatsregjeringen ville falle. Korrupsjonsanklager rammer alle politikere, men den sittende styresmakten vil alltid rammes hardest. I tillegg ser det ut til at BJP har fått drahjelp fra Modis demonetization-strategi mot svarte penger. Mye tyder på at dette har truffet mange velgere som en modig og viktig strategi mot korrupsjon, og at det derfor vil gagne BJP i delstatsvalget.

 

Cecilie Nordfeldt, SAI

Leave a comment

Your email address will not be published.


*