India til urnene: Uttar Pradesh og ungdommen

Dramatisk maktkamp mellom far og sønn innleder valgkampen i Indias mest folkerike delstat

Det knyttes stor spenning til det kommende valget i Uttar Pradesh (UP), delstaten som med sitt store folketall har en særegen stilling i Indias politiske liv. Og de siste ukene har sentrale aktører bidratt til å øke spenningen ytterligere. Før nyttår sprakk nyheten om at UPs sittende førsteminister Akhilesh Yadav (til venstre) var blitt utvist fra regjeringspartiet Samajwadi Party (SP) av partiets leder, hans egen far Mulayam Singh Yadav (til høyre). Konflikten mellom far og sønn med sine respektive støttespillere har pågått lenge, men tilspisset seg nylig.

Mens konspirasjonsteoriene hagler er det noen ting som virker klare. De to kjemper om makten i partiet og er grunnleggende uenige om retningen frem mot valget. Et viktig element her er kriminaliseringen av det politiske liv i delstaten UP. En rekke av Samajwadi Partys representanter i delstatsforsamlingen er kriminelle «småkonger» som regjerer i sine områder gjennom utenomrettslig voldsmakt, og kanaliserer ressurser gjennom personlige nettverk. De favoriserer sine egne støttespillere og opptrer som om de ikke var underlagt lover og regler. Gilles Verniers ved Ashoka-universitetet beskrev i 2014 Uttar Pradesh som preget av «lovløshet, sekterisk vold og et generelt utrygt klima». Denne politiske virkemåten er opphav til utbredt misnøye i befolkningen.

Siden han ble lansert som førsteministerkandidat i 2012 har Akhilesh Yadav jobbet for å endre det etablerte bildet av SP som et kjeltring-parti. Hans kampanje forut for delstatsvalget i 2012 fokuserte på ungdommelig pågangsmot, utvikling, og ny teknologi. Der faren har understreket sin kaste-identitet og kommet med sjokkerende utspill om voldtekt, har Akhilesh opprettet nødtelefon for kvinner og fremstiller seg som en sekulær teknokrat. Han har en mastergrad i miljøteknologi fra universitetet i Sydney, og hans rådgivere er høyt utdannede, moderne unge menn som fronter en visjon om å bringe UP ut av den utviklingsmessige bakevja. Et av hans signalprosjekter som førsteminister har vært å dele ut gratis bærbare PCer og nettbrett til skoleungdom, for å utjevne «digitale ulikheter» og oppmuntre til videre studier.

I en delstat med alvorlige fattigdomsproblemer og elendig infrastruktur synes mange at gratis nettbrett til skoleungdom er å begynne i feil ende. Samtidig som førsteministeren delte ut gratis nettbrett var store deler av delstaten regelmessig uten strøm i opptil 14 timer i døgnet. Dette og førsteministerens andre satsningsområder, som arbeidsledighetstrygd til unge og pengepremier til skoleflinke jenter, kan gjerne betegnes som symbolpolitikk. Men da må vi samtidig huske på at symbolpolitikk ofte står sentralt i sosiale og politiske endringsprosesser.

Den utløsende årsaken til partileder Mulayams beslutning om å utvise sin sønn og fra det dynastiske partiet var at han hadde presentert en alternativ liste over kandidater til det forestående delstatsvalget. Dette var et slags parti-internt mistillitsvotum og en direkte utfordring av den sittende lederens makt. I dagene som fulgte målte far og sønn krefter gjennom å innkalle partiets 229 representanter til separate møter. Mens i overkant av to hundre representanter møtte opp for å støtte Akhilesh, dukket skarve tjue representanter opp på Mulayams møte. Nederlaget var dermed et faktum for den politiske ringreven som hittil har vært uløselig knyttet til partiet han selv grunnla i 1992.

Akhilesh ble senere tatt inn i varmen igjen, men han har langt på vei lyktes i å overta den reelle makten fra sin far. Generasjonsskiftet kan tolkes som et uttrykk for en pågående demografisk endring, hvor den voksende andelen unge endelig synes å få økt politisk innflytelse. Indisk politikk har lenge vært dominert av eldre ledere. Velgerne har hatt en tendens til å foretrekke etablerte lederes erfaring og rutine fremfor yngre kandidaters vitalitet, nye ideer og endringsvilje.

Alder har sjeldent vært på dagsorden i diskusjoner om politisk representasjon i India. De unges underrepresentasjon har havnet i skyggen av andre gruppers manglende representasjon, basert på kjønn, kaste og religion. Men nå står India midt i det som i utviklingsteorien kalles et demografisk vindu. På grunn av befolkningsveksten de siste tiårene har India en sjanse til å løfte store deler av befolkningen ut av fattigdom, simpelthen fordi andelen i arbeidsfør alder er stor i forhold til andelen økonomisk avhengige barn og eldre. Men for å kunne benytte seg av denne historiske muligheten må det skapes jobber til den store gruppen arbeidsføre og utdannede unge. Og på denne fronten har Uttar Pradesh, i likhet med store deler av resten av landet, feilet.

Mye av forklaringen på statsminister Modis overbevisende seier i UP i siste nasjonalvalg lå nettopp i hans evne til å skape entusiasme blant de unge. Da jeg i forkant av dette valget snakket med Dalit-familier som tradisjonelt hadde støttet lavkastepartiet BSP, fant jeg det samme. Mens foreldregenerasjonen erklærte at de ville fortsette å være lojale til «sitt parti» uansett hva, ville de unge stemme på Modi. Hvis demografiske endringer fører til en politisk generasjonskløft kan dette by på nye utfordringer for alle partier, på tvers av de etablerte konfliktlinjene i delstaten. Akhilesh Yadavs kupp i Samajwadi Party kan dermed leses som et signal til aldrende ledere i alle partier om at ungdommen ikke lenger kan ignoreres.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*