India som Storbritannias redning?

Storbritannias statsminister Theresa May er på offisielt besøk i India. Hun har høye forventninger til besøket, som er ment å sikre at Storbritannia får gode avtaler med India som kan bære britene gjennom stormen Brexit. Den politiske realiteten er at hun må vise at Storbritannia vil være i stand til å skaffe seg gode handelsavtaler på egenhånd, for slik å vise investorer at livet etter Brexit vil være helt ok. I følge indiske aviser sier hun at «India er Storbritannias «beste venn»

 

Slike uttalelser er sikkert en egen sjanger og preget av optimisme og velvilje, og når det kommer fra Storbritannias statsminister ville det sikkert ha virket kjærkomment på indere som i generasjoner etter avkoloniseringen var skapanglofile. Men inderne lar seg ikke blende. De viser seg tvert om å være heller lunkne. Den indiske finansministeren er avholden og påpeker at det er mye som må avklares. En leder av et av Indias største IKT-selskaper, Tech Mahindra, gikk tidligere i uken ut og sa at Brexit var en ulykke for Storbritannia. «Ingen budsjetterte med to hovedkvarterer», sa han. De store indiske investeringene i øystaten var et godt stykke på vei lokket av den tilgangen på det store EU-markedet som en etablering i Storbritannia gav. Det gir ikke mening å skulle holde seg til lille Storbritannia når det store EU stadig ligger der rett over kanalen.

 

India er ikke bare en stor handelspartner for Storbritannia. Det er en av de mest avgjørende. I følge tall fra den britiske regjeringen er de indiske investeringene så store at de overgår de samlede investeringene fra hele EU. India er sentralt for de muligheter Storbritannia har etter Brexit.

 

Men inderne er som sagt lunkne. For hva er vel Storbritannia uten EU? I en lederartikkel i Hindustan Times står det at «Britain is strategically irrelevant to Asia. Its army today is smaller than Nepal’s.» EU er verdens største økonomi, og selv om EU ikke er størst for India så er det europeiske fellesmarkedet langt viktigere økonomisk enn forholdsvis lille Storbritannia.

 

Det ligger muligens en liten indisk selvtilfredsshet her et sted, i og med at Storbritannia trenger India mer enn India trenger Storbritannia. Men hovedtendensen er likevel klar i den indiske pressen: det er økonomiske realiteter som gjelder, og det er lite konkret å forhandle om med britene før man ser tydeligere konturene av Storbritannias handelsregime etter Brexit. Gammel kjærlighet er ikke nok.

 

Theresa May har heller ikke en personlig høy stjerne i den indiske offentligheten, i alle fall i de deler av den som betyr noe i denne sammenheng – den utdannede middelklassen. Det var nettopp Therese May som i egenskap av å være innenriksminister begrenset mulighetene for at indiske studenter i Storbritannia skulle få jobbe der etter studiene. Dette gjorde hun i og med at hun ønsket å begrense totalinnvandringen, mens innvandringen fra EU vokste. Situasjonen etter Brexit-avstemningen er at innvandringen fremdeles må begrenses, og hun vil neppe ha meget å gi inderne heller på det feltet.

 

Arild Engelsen Ruud

2497

 

Leave a comment

Your email address will not be published.


*