Retorisk eskalering

Indias statsminister, Narendra Modi, brukte den tradisjonelle talen uavhengighetsdagen 15. august til et stikk mot Pakistan. De undertrykte folkegruppene i nabolandet var takknemlige for hans støtte, sa han.

«The people of Balochistan, the people of Gilgit, the people of Pakistan-occupied Kashmir have thanked me in such a manner, from places that I have never been and never had a chance to meet, they have sent wishes to the people of India and thanked us,» sa Modi. Og fortsatte, «I am grateful to them.»

Hva slags støtte han snakket om er ukjent. Men enkelte ledere fra Balutsjistan og pakistansk Kashmir lever i eksil i India (mest kjent er balutsj-lederen Balaach Pardili), og indiske myndigheter har tidligere uttrykt bekymring over situasjonen der, om enn i svært forsiktige ordelag.

Utgangspunktet for uttalelsen nå var sannsynligvis at Pakistans statsminister Nawaz Sharif hadde dedikert den pakistanske nasjonaldagen, som er dagen før, til de undertrykte kasjmirene i India. Slikt var nærmest å regne for ventet. Pakistan har i alle år vært svært opptatt av Kashmir. Men det er Modis uttalelse som er bemerkelsesverdig. Den er da tolket som et «tit-for-tat», en like for like. Faren er om det utvikler seg til å være mer et øye for et øye, hvor alle ender opp med å være blinde.

Modis poeng var å understreke at Pakistan har sine egne svin på skogen. Det er utbredt misnøye med sentralregjeringen i store deler av landet, og med det som er kalt en panjabisering av landet. Særlig er Balutsjistan preget av misnøye. Der har det vært en opprørsbevegelse siden 1960-tallet, som riktignok har gått i bølger og som nok også har en noe begrenset oppslutning. Også i pakistansk Kashmir og området Gilgit-Baltistan som er skilt ut som eget territorium har det vært utbredt misnøye med mangelfull integrering og manglende innflytelse.

Spørsmålet er om India bør blande seg inn. Tradisjonelt har de ikke gjort det. Holdningen har vært at indre anliggende er indre anliggende, og at pakistanerne følgelig også skal ligge unna Kashmir. Modis uttalelser er en ny vending.

Pakistanerne har lenge påstått at inderne står bak balutsjiske opprørere, uten mer enn sporadisk bevis. Grupperinger i den pakistanske staten har imidlertid brukt Indias «evil designs» som argument for gigantiske forsvarsbudsjetter. Videre har ideen om at landet er skviset mellom to fronter hatt god plass: Den ene fronten er India, og den andre er et fiendtlig Afghanistan. Og India har i mange år nå gjort sine hoser grønne hos afghanerne, med et visst hell. Et tydeligere indisk fokus på interne pakistanske opprørsbevegelser og provinsenes misnøye vil nok heller gi slike forestillinger vann på mølla.

Hva ønsker Modi å oppnå med dette? Dels er det nok innenrikspolitiske hensyn. Hindunasjonalistene har et dypt agg mot Pakistan og dette er kjernegrupper som må tilfredsstilles. I tillegg er det nok en liten, men tydelig trussel mot Pakistan.

Problemet er imidlertid ikke hvordan den tolkes i India, men hvordan den tolkes i Pakistan – og av hvem.

Modi taler ved Det røde fort, i den tradisjonelle talen uavhengighetsdagen 15. august

Modi taler ved Det røde fort, i den tradisjonelle talen uavhengighetsdagen 15. august

Leave a comment

Your email address will not be published.


*