10 år med MGNREGA – hvordan ser fremtiden ut for verdens største arbeidsprogram?

mgnrega2. februar 2006 blir en banebrytende rettighet satt ut i livet i India, retten til arbeid. Mahatma Gandhi National Rural Employment Guarantee Act (MGNREGA) feirer denne uken sitt 10-års jubileum. Når Narendra Modi og Bharatiya Janata Party (BJP) kom til makten i 2014 var de svært negative til MGNREGA, og omtalte programmet som et tegn på Kongresspartiets manglende evne til å skape utvikling. I dag hyller derimot Modi MGNREGA, og omtaler programmet som en grunn til nasjonal stolthet og feiring.

Det har blitt skrevet og snakket endel om MGRNEGA i oppløpet til 10-års jubileet, hvor godt har egentlig dette arbeidsprogrammet fungert, har det vært vellykket? Eller har det vært en pengesluk uten effekt? Meningene er delte, og mange. Trenger India fortsatt MGNREGA? Det er liten tvil om at den indiske landsbygda fortsatt trenger MGNREGA. Etter flere år med vanskelige jordbruksforhold og hardtslående tørke, blant annet i Orissa, forblir MGNREGA et essensielt program for befolkningen på landsbygda.

Begynnelsen

MGNREGA ble introdusert og vedtatt av Kongresspartiet i 2005. Under MGNREGA har alle som bor på landsbygda rett på 100 dagers arbeid hvert år, betalt av staten. Programmet er basert på etterspørsel og indere må selv kreve arbeid fra den lokale styringsmakten. I gjennomsnitt har svært få fått tilgang til 100 dagers arbeid, snittet ligger på rundt 40-50 dager hvert år, med stor variasjon mellom delstatene.

Arbeidere under programmet har også rett på minstelønn, som for øyeblikket ligger på 100 rupees per dag nasjonalt, kvinner og menn skal få samme lønn og samme behandling. Nyere endringer i loven sier også at delstater skal betale arbeidere under MGNREGA minstelønn i forhold til delstatens standard, som betyr at minstelønnen varier fra for eksempel 156 rupees per dag i Uttarakhand til 236 rupees per dag i Haryana. En satt minstelønn og visse krav til arbeidsplassen og arbeidsgiver har gitt indere på landsbygda større forhandlingsmuligheter når det gjelder andre jobber i lokalsamfunnet, med krav om samme lønn eller høyere.

Utfordringene

Utfordringen med å kunne betale ut lønn til alle under MGNREGA har også ført til innovasjon og forbedring av banktjenester i India. Dette er en viktig utvikling for sikrere utbetalinger med mindre korrupsjon, men det skaper også økt økonomisk integrasjon og mulighet til å kunne spare penger på en tryggere måte.

MGNREGA har bidratt til, og har potensialet til å bidra mer, når det gjelder tilpassing til klimaendringer på landsbygda. Hva som kan gjøres av arbeid under programmet er bestemt nasjonalt, og mye av arbeidet fokuserer på bevaring og forbedring av naturressurser, spesielt vannressurser. Det finnes også data som viser at MGNREGA har bidratt til å minske nød-basert migrasjon fra landsbygda.

Den klassiske historien om at arbeidere under MGNREGA graver hull, for så å fylle dem igjen, har lite hold. Det finnes slike arbeidsoppgaver, og MGNREGA har problemer som de fleste andre programmer i India med korrupsjon og organisasjonsstruktur, men i det store og det hele bidrar MGNREGA til forbedring på landsbygda.

Veien videre

Fremtiden for programmet i 2016 ser lysere ut enn på flere år. Mye tyder på at budsjettet for 2016/2017 vil gi mer penger til MGNREGA, Narendra Modi har innsett hvor viktig et slikt program er for India, og kanskje også forstått at han ikke kan ta vekk MGNREGA uten at det blir for mye bråk. 2016 vil se en utvikling av MGNREGA hvor fokuset i større grad vil bli på kompetansebygging og yrkesrettet trening, men programmet vil fortsette å være en viktig tilgang til ufaglært manuelt arbeid.

Trine Mordal Jørgensen

Kilde: http://indianexpress.com/article/opinion/columns/mgnrega-a-scheme-for-change/

Leave a comment

Your email address will not be published.


*