Odd–even: virket det?

Delhi har nettopp gjennomført et stort eksperiment for å få ned den ekstreme forurensningen. Det var over nå i helgen. Eksperimentet som kalles odd—even bestod i at dersom bilnummeret ditt endte på et oddetall fikk du kjøre på oddetallsdager, og omvendt. Men ikke ellers. Slik skulle man med et drastisk grep få halvparten av biltraffikken bort fra byens tettpakkede gater. Lignende tiltak er jo diskutert i Oslo og andre steder hvor lokk av vinterkulde holder en tåkecocktail av sure og giftige gasser stabilt over byen.

Delhi-eksperimentet varte i fjorten dager, og det var fjorten dager med skolefri. Sånt demper naturligvis de verste ulempene for mange. Dessuten var det andre unntak: Drosjer var unntatt, biler med bare damer eller bare damer og barn under seksten var unntatt, en del transportbiler var unntatt, og utrykningsbiler, regjeringsbiler og annet. Det var satt inn tre tusen ekstra busser for å avhjelpe transportbehovet. Metroen innførte sytti ekstra avganger. Bilister som brøt reglene fikk to tusen rupi i bot.

Odd—even førte til lettere trafikk. Ikke betydelig lettere, men lettere. Som et trafikkregulering fungerte odd—even rimelig bra. Metroen rapporterte om tre hundre tusen ekstra passasjerer i forhold til samme periode i fjor. Og da restriksjonene ble lettet lørdag kveld kom det hundre tusen ekstra biler på veien i forhold til tidligere på dagen.

Delhiboerne sier seg generelt begeistret selv om mange også stiller spørsmålstegn ved mulighetene for å opprettholde et slikt system over tid. Er det for eksempel nok busser nå når skolene skal i gang igjen? Men de fleste stiller seg positive til eksperimentet, til tross for ulempene.OB-VH147_ipollu_G_20121108072208

Det var dog ikke trafikken i seg selv som var problemet, men forurensningen. Og i så måte var eksperimentet mindre vellykket. Forurensningen gikk ikke betydelig ned. De farligste tallene var knapt i bevegelse sier noen, mens andre hevder de var ned med fem prosent og at det ikke er å kimse av. Like fullt lå det en sur skodde over hele byen også siste uken i eksperimentet.

Årsaken er at eksosen fra bilene bare er en mindre del av forurensningen. Det er mange andre og viktigere kilder til forurensningen. Små bakgårdsfabrikker som fyrer masovner med tungolje, for eksempel, eller uskyldigutseende små kjøkkenovner som fyres med tørket kumøkk og gamle materialer er kilder til uren luft. Alle som har sett en slum i en asiatisk storby kjenner den litt sure røyken som stiger opp på ettermiddagen når middagen skal forberedes. Delhi har mange og store slummer. De to viktigste kildene er likevel kraftverkene innenfor bygrensene og som leverer strøm til metropolens 25 millioner mennesker, samt de dieseldrevne lastebilene som leverer varer over hele gigantbyen.

Lastebiler som leverer varer og kraftverk som produserer den avgjørende strømmen. Slikt er ikke så lett å gjøre noe med. Skulle man stenge kraftverkene annenhver dag? Få færre leveranser i butikkene? Som kortsiktig tiltak var odd—even lettere å implementere. Mer grunnleggende tiltak som virkelig monner er det langt frem til. I mellomtiden fortsetter delhiboerne å lide, og kanskje så mange som ti tusen dør prematurt hvert år på grunn av partikkelstøv og forurensning.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*