Voldens politikk

azheekod-bjp-cpm-sangarshathil-akramikkappetta-veedukalMidt under den populære Onam-festivalen i slutten av august ble nordlige Kerala åsted for voldelige konfrontasjoner. 28. august ble en Communist Party of India(Marxist)-aktivist drept i Kasaragod-distriktet og en Bharatiya Janata Party-aktivist drept i Thrissur-distriktet. Begge partiene hevdet umiddelbart at representanter for den annen part stod bak drapene. Det som fulgte var flere dager med uroligheter. Aktivister fra begge partiene kastet hjemmelagde bomber på hverandres hus og var involvert i slagsmål og knivstikking. Paradoksalt nok kan volden forstås som en konsekvens av demokratiet.

Politiske kommentatorer var raskt ute med å diagnostisere urolighetene som uttrykk for skjerpet konkurranse mellom de to opposisjonspartiene CPI(M) og BJP i Kerala, hvor man i påvente av delstatsvalget i 2016 tilsynelatende ser en økende oppslutning rundt BJP. Der BJP så langt har stått svakt i delstaten, ser det nå ut til at partiet befester seg i nye områder på bekostning av CPI(M). Mye tyder også på at BJP nasjonalt viser en økende interesse for Kerala. I den Congress-styrte delstaten er det å underminere kommunistene, som allerede sliter med politisk oppslutning, en opplagt strategi.

Men voldelige konfrontasjoner mellom marxistisk venstreside og hindunasjonalistisk høyreside er ikke et nytt fenomen i nordlige Kerala. Snarere har politisk vold vært en del av landskapet siden 1970-tallet. Ifølge antropologen Ruchi Chaturvedi har mellom 100 og 200 partiaktivister blitt drept og 4000 aktivister stilt for retten for delaktighet i alt fra mord til overfall. Den politiske volden i området har også blitt behørig kommentert i pressen opp gjennom årene, og volden har ofte blitt karakterisert som uttrykk for «middelaldersk» eller «arkaisk» væremåte og vedvarende tradisjoner

Basert på langvarig feltarbeid blant grasrotaktivister fra både CPI(M) og BJP, argumenterer Chaturvedi i en fersk artikkel for å forstå voldens politikk på en iøynefallende annerledes måte, nemlig som generert av og gjennom demokratisk praksis. Politiske partier kan utgjøre følelsesmessig sterke fellesskap og danne kraftfulle forestillinger om «likhet» mellom medlemmer. Slike fellesskap har potensielt eksplosive grenser, noe som kan vise seg i situasjoner preget av politisk konkurranse. Aktivister på både venstre- og høyresiden forklarte til Chaturvedi sin voldsbruk med henvisning til «kjærlighet» og lojalitet overfor sine kamerater.

Videre poengterer Chaturvedi at et flertall av aktivistene på både venstre- og høyresida i nordlige Kerala tilhører samme tidligere kasteløse gruppe. Dette undergraver et mulig argument for at konfliktlinjene kunne dreie seg om kaste- eller klassebasert rivalisering. Dessuten viser Chaturvedi til at underliggende ideologi heller ikke ser ut til å være en plaubsibel forklaring.

En rekke forskere har påpekt at mye demokratisk politikk i postkoloniale India har bestått i å skape og opprettholde politiske – og moralske – fellesskap der individuelle identiteter underordnes eller forsøkes opphevet i kollektive helheter. Ved å peke på slike faktorer som medvirkende til å forstå voldsspiraler i nordlige Kerala, tydeliggjøres nødvendigheten av å undersøke sammenhenger mellom de mest ubehagelige sidene ved politisk praksis – vold – og de mest tiltrekkende – kjærlighet, samhørighet, fellesskap.

Jostein Jakobsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*