Indias velvillige motvilje

Sushma-KerryUSA vil at India skal delta i kampen mot ISIL, men møter indisk motstand. Samtidig snakker Russlands Vladimir Putin USA midt imot, og forfekter betydningen av å støtte Assad for å vinne over ISIL. Lite tyder på at India prøver å ri to hester, men tilbakeholdenheten kan være negativ for landets ønske om å bli tatt alvorlig som ansvarlig stormakt. Men mange spør seg hvorfor ikke India, som selv jevnlig opplever terrorangrep, vil vise globalt ansvar og lederskap i kampen mot ISIL.

India og USA etablerer stadig flere arenaer for samarbeid. Etter at Obama og Modi gjenopplivet det de kaller «Strategic and Commercial Dialogue» tidligere i år, fant det første møtet under denne paraplyen sted i forrige uke. USA stilte med sin utenriksminister John Kerry, mens utenriksminister Sushma Swaraj representerte India. Et av resultatene av denne samtalen ble å opprettholde en felles fordømmelse av ISIL som en global sikkerhetstrussel. Ut over dette ønsker ikke India å bidra i USAs koalisjon for å bekjempe ISIL.

Heri ligger en kime til bekymring når det gjelder Indias vilje og evne til å ta standpunkt og velge side. Det holder kanskje ikke at India vil øke sitt engasjement for å trene opp afrikanske styrker som da kan hjelpe FNs fredsbevarende operasjoner. Listen over områder hvor samarbeid og gjensidig støtte styrkes viser likevel at India og USA stadig jobber tettere sammen.

India og USA deler synet på Afghanistans framtid, på å bekjempe terror globalt, oppnå en felles klimaavtale i Paris senere i år og mye mer. Dette er viktige signaler som tydeliggjør en felles forståelse av sentrale utfordringer verden står ovenfor. Samtidig peker de også mot løsninger som spiller på det de kaller demokratiske verdier og troen på en å bygge ned handelsbarrierer. Det er i dag vanskelig å tenke seg at India kunne kommet med lignende fellesuttalelser med enten Russland eller Kina.

Likevel gnager en overordnet bekymring: Kan og vil India bidra når lederskap virkelig kreves? Og hvem definerer hva som ansees som globalt lederskap? Eller, for å ta en dagsaktuell utfordring, hvorfor vil ikke India bidra i kampen mot ISIL? India er jo selv et offer for terror begått under svarte og andre flagg.

To svar peker seg ut. For det første tar ikke India sjansen på å distansere seg mer fra Russland (og Kina) enn det de allerede har gjort. Til det er både de historiske og økonomiske relasjonen for tette.

For det andre har USA og India to svært forskjellige tilnærminger til hvordan terror bør bekjempes på hjemmebane. USA jobber mot radikalisering og har et spesielt fokus på minoritetsgrupper som ansees som i faresonen. India fokuserer ikke på minoritetsgrupper på samme måte. I stedet har de et fokus på konkrete terrortrusler, og tilstedeværelse av politi og antiterrorenheter i utsatte områder. USA forsøker å bekjempe årsakene til ekstremisme, mens India akseptere ekstremismens eksistens og vil heller begrense mulige konsekvenser og skadeomfang. Utgangspunktet for å snakke om global terrorbekjempelse er dermed svært forskjellige.

USA og India blir enige på stadig flere felt. Dette er i seg selv ingen selvfølge. At de ikke deler verdensanskuelse på en lang rekke områder bør ikke komme som noen overraskelse. Dermed forteller heller ikke uenigheter i hvordan man takler eksempelvis ISIL hvilken rolle India ønsker i utformingen av morgendagens verden.

Geir Heierstad

Leave a comment

Your email address will not be published.


*