Modis akilleshæl

Hvorfor snudde egentlig Mamata? Hun var så mot Teesta-avtalen sist at hun trakk seg fra hele delegasjonsreisen til Bangladesh i 2011 og utsatte daværende statsminister Manmohan Singh for en enormt pinlig situasjon. Han skulle undertegne avtalen om fordeling av vann i Teesta-elven i løpet av et statsbesøk, men kunne ikke fordi alliansepartneren ledet av Mamata Banerjee, førsteminister i Vest-Bengal, ikke var enig i sisteutkastet.

Nå skal statsminister Narendra Modi til Bangladesh og Mamata ligger tilsynelatende på ryggen og logrer med halen. Hun har sagt ja til alt, på et generelt grunnlag, og skal være med i delegasjonen.

Den viktigste grunnen til at Mamata snudde er selvfølgelig at Modi vant valget i 2014 så ettertrykkelig. Vest-Bengals finanser er elendige og det plager Mamata. Hun må være venner med Modi for å få hjelp. Hun har smilt og sagt ja hele tiden til den andre vanskelige saken, nemlig utveksling av enklavene langs grensen i nord. Den var også et problem sist, men er nå på plass, med Mamatas støtte.

Modi vil ha også ha Teesta-avtalen på plass. Det passer han bra å ha et godt forhold til Dhaka, for han har større planer enn å holde på litt vann. Han vil ha en avtale om en indisk transportkorridor gjennom Bangladesh, han vil ha en avtale om informasjonsutveksling, han vil ha indiske investeringer særlig i olje- og gassfeltenMamata and Modie i Den bengalske bukt, og ikke minst vil han ha Bangladesh godt inn i den indiske innflytelsessfæren – til fortrengsel for Kina.

Planen er at Modi skal signere en vannfordelingsavtale når han besøker Dhaka 6. og 7. juni. Avtalen er imidlertid ikke helt ferdig forhandlet. Det er ikke langt igjen, men et lite stykke. Og nå har Vest-Bengals finansminister Partha Chatterjee sagt at «I believe the chief minister will not come in the way of the treaty as long as the interests of West Bengal are not affected by the proposed agreement.»

Dette lille forbeholdet bekymrer Delhi. Modi er en fetert representant for India der han reiser rundt og signerer avtaler. Å være en utenrikspolitisk rival til Kina er en del av hans appell og målsetting. Han håpte på et godt forhold til Pakistan, men det skar seg og kineserne pumper inn massive pengesummer i nabolandet. Too close for comfort. Kineserne er også aktive i Nepal, på Sri Lanka, og i Bangladesh. Noe av dette kan han matche. Han har bl.a. fått drahjelp av den nye srilankiske presidenten og har lettere kunne sende nødhjelp til Nepal enn kinserne kunne. Men kineserne har dype og rommelige lommer, og India må lete opp andre godsaker for å få til et godt naboforhold. Vann vil være en slik godsak.

Mamata spilte med lenge. Men nå øker hun presset. Vil Modi ende opp i samme flaue situasjonen som Manmohan Singh for fire år siden? Hun har sagt hun skal være med i delegasjonen, men hun har snudd tidligere. Hun har sagt hun vil ha en avtale om vannet, men er bøndenes interesser i nordlige Vest-Bengal godt nok ivaretatt? Modi har satt inn Sushma Swaraj for å forhandle med Mamata. Hun er utenriksminister og en av de store kanonene.

Innenrikspolitisk er Modis utenrikspolitikk en akilleshæl. Hans store suksesser kan lett undergraves der anledningen byr seg, noe som vil sette ham i en enorm forlegenhet. Mamata er en uforutsigbar aktør og Modi har behandlet henne med større respekt enn hennes tallmessige innflytelse i parlamentet skulle tilsi. Han kjenner åpenbart sine fiender, og forstår sine svakheter. Dette vil ikke få utarte, men spørsmålet er hvor mye Mamata kan presse ham og hvor lenge han vil la seg presse.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*