Pakistan og Kina bhai-bhai

Jeg ville ikke vært paranoid om det ikke hadde vært noen etter meg…

PakChin2De mer paranoide i India har lenge bekymret seg over Kinas såkalte perlekjedepolitikk – denne hangen hos kinesiske myndigheter til å skaffe seg allierte og havner rundt India, som et kjede: Hambantota på Sri Lanka, dypvannshavn, og i Bangladesh og Burma/Myanmar, og ikke minst i Pakistan, i Gwadar på kysten av Baluchistan.

Nå har de indiske paranoide fått mer vann på mølla. Til de grader. Kinesiske og pakistanske myndigheter har inngått en avtale om å bygge en gigantisk samferdelsesåre. En avtale til den nette sum av 46 millarder dollar over fem år. Denne samferdelsesåren skal bestå i veier, jernbane og oljerør og vil strekke seg tre tusen kilometer fra Gwadar til Xinjiang i vestlige Kina. Denne samferdselsåren vil gi Kina direkte adgang til dypvannshavnen i Gwadar som de lenge har investert i, og dermed til Det indiske hav og Den arabiske (eller persiske) bukt.

Investeringene er av en størrelsesorden som går langt utenpå hva amerikanerne har brukt i Pakistan og er visstnok tre ganger så mye som Pakistan har fått i utenlandske direkte investeringer over mange år. Avtalen utgjør en betydelig styrking av samarbeidet mellom Pakistan og Kina.

For Pakistan er det en velkommen avtale i en vanskelig økonomisk situasjon. Det stilles spørsmål om evnen Pakistan har til å absorbere så store summer uten at det fører til mer sosial uro. Men viktigere for regional stabilitet er hvordan slike investeringer og et slikt arbeid vil slå ut i forholdet til separatistbevegelsen i Baluchistan. På samme vis er kineserne bekymret over uroen i Xinjiang og hvordan militante og muslimske uigurer vil reagere på situasjonen og hvilke forbindelseslinjer som vil kunne opprettes til militante grupperinger i Pakistan.

For India er den største bekymringen i hvilken grad dette vil bidra til å omforme relasjonene i regionen. India har klart en fordel av et mer stabilt og økonomisk oppegående Pakistan. Økonomisk vekst vil kunne svekke noe av den sosiale uroen i landet. Men samtidig vil en nærmere tilknytning til Kina og en større kinesisk innflytelse over Pakistan svekke Indias posisjon i Sør-Asia. Indiske forsvarsanalytikere ser med uro på en større kinesisk innflytelse i Pakistan dersom dette skal medføre at kineserne får en større rolle i forholdet til det pakistanske militæret. Kina er allerede en av de største eksportører av våpen til Pakistan, slik de også er til Bangladesh på andre siden av India. En klemme, og en ubehagelig en – nå som inderne hadde vippet kineserne litt av pinnen på Sri Lanka.

Og hva er det nå egentlig kineserne skal i Gwadar og gjøre? Denne uavvendelige kinesiske fremrykkingen over hele Asia – inkludert Sør-Kina-havet – kan gi vann på mølla selv for en med bare lett paranoia.

 Arild Engelsen Ruud

Leave a comment

Your email address will not be published.


*