Dream Zones: Anticipating Capitalism and Development in India — Jamie Cross (2014)

Cross Fukus India

En av neoliberalismens fremste spydspisser er unntakssonene som ved siden av billig arbeidskraft, sikrer utenlandske investorer minimale skatter og unntak fra arbeidsmiljølovgivningen. Siden 2000-tallet har en rekke slike «Special Economic Zones» (SEZ) vokst fram i India. Økonomene jubler, mens aktivistene fortviler. Bønder presses vekk, landsbyer jevnes med jorden, arbeidsvilkårene er magre og lønnen er lav. Selv ikke avkastningen svarer til forventningene. Og likevel fortsetter folk å strømme til slike unntakssoner, mens nye stadig grunnlegges. I denne monografien søker Jamie Cross, foreleser i utviklingsantropologi ved The University of Edinburgh, å forstå hvilken effekt den forventningsfulle økonomien som har spredd seg i India har på landets utvikling, både på godt og vondt.

Istedenfor å følge den marxistisk-inspirerte linjen av forskere som i stor grad demoniserer investorer, stakkarsliggjør lokalbefolkninger og romantiserer aktivister, utvikler Cross et svært helhetlig perspektiv som tar utgangspunkt i hvordan de ulike aktørgruppenes framtidsdrømmer sammenfaller. I sin nærstudie av Vishakapatnam SEZ i Andhra Pradesh innhenter han observasjoner fra alle tenkelige vinkler: delstatspolitikere støttet av Verdensbanken og andre internasjonale organisasjoner, fortrengte landsbybønder, fabrikkeiere, utenlandskfødte ledere, indiske mellomledere, arbeidere og tilreisende anti-SEZ-aktivister.

Jamie Cross opererer med flere tilnærmingsmåter og ulik metodebruk. En stor del av boka tar for seg Cross’ 12-måneders lærlingperiode hos Worldwide Diamonds, en av SEZ’ens produksjonsenheter som kutter, sliper og polerer diamanter. Her presenterer Cross en rekke ulike syn på hvordan det er å arbeide i en slik fabrikk. Til tross for dårlige arbeids- og lønnsforhold for arbeiderne på gulvet betyr SEZ-tilknytningen et første skritt inn i Indias voksende middelklasse. Han viser også hvordan det å ta arbeid i fabrikken for noen av disse unge mannlige arbeiderne, var inngangsporten til å kunne bli plassert i en av fabrikkens stasjoner i andre deler av verden. Det var en felles drøm hos mange, nettopp fordi slik migrasjon i det indiske samfunnet blir sett på som maskulint – som et slags steg på veien til å bli en mann som kan forsørge sin familie når tiden er inne.

Et viktig poeng i boka er å vise det forbrukersamfunnet India har blitt. Å godta dårlige arbeidsforhold eller dårlige avtaler er konsekvensen av de stigende drømmene om selvforbedring og gleden ved forbruk. Kompensasjonssummene staten tilbød mennesker med tilknytning til jord øremerket SEZ, ble ikke bare brukt til å betale gjeld eller til å bygge nye hjem, men også til å kjøpe tv-apparater, vaskemaskiner og andre forbruksvarer. Spørsmålet er derfor ikke om arbeidernes ambisjoner kan realiseres gjennom lønnsarbeid eller statlige kompensasjoner, men heller hvordan kapitalismen engasjerer mennesker til å drømme og ønske på måter som avler fram dens reproduksjon. Indias SEZ-dynamikk viser oss hvordan forbrukersamfunnet overkjører tradisjonelle og historiske verdier i India, og gjør at befolkningen gir opp personlige drømmer til fordel for drømmen om økonomisk velstand.

For dalitene (kasteløse, tidligere uberørbare) blant de fortrengte, kunne forflytningen likevel være befriende. I stedet for å måtte bo i en stigmatisert utkant av landsbyen, bidro de nye koloniene med fortrengte mennesker til at folk av høy og lav byrd nå kunne bli plassert ved siden av hverandre. Mennesker som tidligere hadde levd atskilt, kunne nå leve side om side på tross av kaste- og klassetilhørighet og møte en lysere framtid med sosial mobilitet. I en annen del av boka trekkes det også historiske paralleller til kolonitiden; slik det britiske Østindiske kompanis fabrikker ble bygget spesielt for å møte kravene til utenlandsk etterspørsel, representerer Indias SEZer også en kontinuitet fra slike tidligere rom av global handel.

Denne boka har svært mange styrker, og er en viktig bok for forståelsen av både sosiale og økonomiske dimensjoner ved det indiske samfunnet. En av de viktigste er at den favner så mange aktørgrupper, områder og perspektiver. Den viser tydelig hvordan kategorier som klasse, kaste og kjønn er helt sentrale for å forstå hvordan Indias økonomiske vekst foregår på ulike sosiale plan.

Dream Zones har også svakheter. Argumentene om de politiske visjonene bak etableringen av SEZer synes etter hvert noe gjentakende. Videre kan det diskuteres hvorvidt boka gir tilstrekkelig plass til det etnografiske og kvalitative arbeidet til forfatteren. Cross gir riktignok plass til noen individuelle informanters syn for å eksemplifisere fabrikkarbeidernes erfaringer, men jeg savner slike personnære eksempler i flere av kapitlene. Kjønnsdimensjonen kunne også ha fått større oppmerksomhet, men alt i alt gir boka like fullt et godt innblikk i hvordan global økonomi blir formet av følelser så vel som av fornuft og urealiserte forventninger.

Anmeldt av Cathrine Moen-Nilsen

Denne anmeldelsen er forfattet av en BA-student ved Universitetet i Oslo. Våren 2015 skrev deltakerne på emnet «SAS 3500 – Den indiske middelklassen og de andre» en bokanmeldelse som kvalifiseringsoppgave. De to beste anmeldelsene var med i loddtrekningen om publisering på Fokus India, og vinneren er Cathrine Moen-Nilsen. Vi gratulerer!

Leave a comment

Your email address will not be published.


*