Obama goes to Delhi

Obama and Modi tea imagesGikk norske medier glipp av noe her? Den 26. januar var det Indias grunnlovsdag, Republic Day. Dagen ble feiret som vanlig med med flaggheising og militærparader og annen stas, og en æresgjest. I år: Barack Obama. President. I USA. Det var til og med hans andre besøk til India. Han var der første gang i 2010. Og to besøk av én og samme president viser at India står høyt på den amerikanske prioriteringslisten. Så har både den russiske og den kinesiske presidenten allerede vært og hilst på Modi. Selv møtte Obama Modi i fbm. Generalforsamlingen i FN i fjor. Bare unntaksvis blir noen invitert fra Generalforsamlingen til Det hvite hus. Men Modi var et slikt unntak.
Så vi spør: hvorfor er India så viktig for USA? Og vi svarer: India er en voksende økonomisk makt strategisk plassert som motvekt mot voksende Kina.
Demokrati + kapitalisme
At India er et demokrati betyr nok ikke så mye i og for seg. Amerikanerne handler med hvem det skal være. Kina for eksempel. Men Kinas sabelrasling og nye styrke gjør andre nervøse. Land som Japan, Taiwan, Vietnam og Philippinene. Og USA, som er avhengig av Kina både for fortsatt vekst og for finansene. India er en brikke i dette, en stadig tyngre brikke, i avbalanseringen av maktforholdene i Asia og verden. At India er et demokrati gjør det mindre skremmende. Demokratier roter det ofte til for seg selv og utgjør sjeldent en trussel for andre land. (USA er kanskje et unntak.)
Samtidig har India omfavnet kapitalismen. Denne kombinasjonen av demokrati og kapitalisme er ikke bare hjemmekoselig for oss i Vesten, den er en modell som gjør en tilnærming til India fristende når samkvemmet med Kina blir klamt. Land i Indias nærområder ser det ikke slik. Men land litt lenger borte gjør, som i Sørøst-Asia. Og Japan. Dette er land som merker seg at Kina går inn militært i Sudan for å beskytte sine investeringer. I en slik sammenheng tar India seg veldig godt ut.
Aktiv statsminister
Med Modi har India fått en energisk og sterk statsminister. Han har et solid flertall i parlamentet og har ridd på en popularitetsbølge gjennom flere delstatsvalg. Reformiveren har ikke vist seg i veldig omfang ennå, skjønt mye er på beddingen. Byråkratiet forenkles, gatene og parkene feies, og forvaltningen er gitt beskjed om å være mer effektiv. Det er åpnet for utenlandske investeringer i infrastruktur. Med 68 byer med over en million hver innen 2030 har India mye by og infrastruktur som skal bygges. Blant annet trengs en milliard kvaderatmeter handlesentre i følge en McKinsey-rapport. En milliard. Og 750 mil T-bane. Dertil kommer havneutbyggingen, handelssamkvemmet, og så videre. For digre entreprenørselskaper er India gull. Landet kjøpe seg også opp militært. Lenge var inderne tilbakeholdne og foretrakk politiske løsninger fremfor militære. Nå skal politiske løsninger suppleres av militærmakt.
Modi ønsker videre å gjøre India til «det nye Kina». Mesteparten av Indias vekst til nå har kommet i service-sektoren; nå skal det satses på produksjonslivet. Etter hvert som Kina sakte dreier sin produksjon i retning innenlands forbruk og middelklasse, ser Modi Indias sjanser. I tillegg har India «et demografisk vindu», mange årskull unge produktive mennesker, mange flere enn de mange ikkeproduktive eldre særlig Japan men også Kina sliter med. Internasjonale investorer og banker maler fornøyd.
I tillegg har Modi flaks. India drar nytte av de lave oljeprisene. Energiimporten har vært en av de tyngste byrdene på budsjettet.Oljeprisen falt så mye at man allerede har avskaffet subsidien av diesel. I tillegg hjelper billig olje landet ut av en annen knipe: for å sikre energitilgangen var India venner med land som Iran, Venezuela, Sudan og rare stater i Sentral-Asia. USA syntes lite om det.
Med mer armslag jobber Modi for en mer aktiv utenrikspolitikk. Han ønsker velkommen økt samkvem med USA. Men han spiller flerstemt: Utenriksministeren var straks på vei til Kina for å berolige, samtidig som forholdet til Kinas rivaler kultiveres yttereligere. Forholdet til Japan er svært godt. Sør-Korea og Sørøst-Asia er satsningsområder.
Det er også andre forhold: tilbaketrekningen fra Afghanistan og den lett nervøse forsikringen om at Kabul og Islamabad klarer brasene. Obamas gjesteopptreden på Republikkens dag må også ses i lys av alt dette. USA ønsker et godt forhold til en ambisiøs makt i en stadig viktigere men sammensatt region. Felles flåteøvelser med Japan og Australia nylig, i Det indiske hav. Invitasjon til India om å delta i Trans-Pacific Partnership, USAs samarbeidsorgan for Stillehavslandene.
Hvilken form vil det indo-amerikanske forholdet få? En løs allianse, jevnlige samtaler på toppnivå eller andre former for kontakt som kan bidra til gjensidig forståelse og styrkede relasjoner som danner en motvekt mot dragen.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*