Gregory David Roberts, Shantaram, 2003

shantaramShantaram, suksessromanen som har blitt beskrevet som en kjærlighetserklæring til Mumbai og India, har og har hatt en enorm appell verden over. Boken er skrevet av Gregory David Roberts, en eks-narkoman fange som rømte fra fengsel i Australia i 1980, der han satt inne for en rekke væpnede ran, til Mumbai, hvor han tilbragte et tiår i skjul fra myndighetene. Romanen bygger etter sigende på forfatterens egne opplevelser i den indiske storbyen, der han lærer seg Marathi og starter en ny tilværelse under navnet Lin.

 

I boken følger vi Lins reise fra han ankommer turiststrøket Colaba sør i Mumbai guidet av taxisjåføren Prabaker, til han blir et kjent navn i undergrunnen. Lin bosetter seg kjapt i slummen etter å ha blitt ranet, og etter en fatal brann begynner han å arbeide som slumdoktor. Videre følger vi ham via bollywood og tortur i Arthur Road Prison til han ender opp som pass- og pengeforfalsker for Mumbais mafia og våpensmugler for geriljaen i Afghanistan. Leseren kommer under huden på Mumbai, og vi blir godt kjent med alle menneskene Lin møter, både indere og goraer (utlendinger).

 

Handlingen sentreres rundt et sammensurium av eksistensielle temaer: kjærlighet, forelskelse, lengsel, vennskap, moral, lojalitet, tilgivelse, vold, krig, og kanskje særlig frihet, står sentralt i Shantaram. Lin er en jaget mann som gjennomgående reflekterer over store spørsmål og valg han gjennom boken tar og har tatt. Foruten denne selvrefleksjonen, som kommer til utrykk gjennom hovedpersonens fortellerstemme og i dype samtaler, kan vi takke et variert persongalleri for at forfatteren klarer å balansere disse temaene på en vellykket måte. Forelskelsens kvaler er portrettert gjennom den vakre og mystiske Karla, del av en vennegjeng som frekventerer stamstedet Leopold’s. Kjærligheten utrykkes særlig gjennom Lins alltid like blide venn Prabaker, en smule overkarikert for undertegnedes smak, men ser man bort ifra det naivistiske språket (”God morgens, store sirs! Velkommen i den Mumbai!”), er dialogen mellom Lin og Prabaker uvurderlig og tilfører boken en varme den ellers ville manglet. Viktig er også Abdel Khader Khan, en filosofisk gangster som foruten å bli Lins mentor i Mumbais svartebørs også ender opp som en slags farsfigur for ham.

 

Boken har et poetisk og metaforisk rikt språk med mange filosofiske dialoger, og forfatterens varme for byen der han fikk en ny start skinner tydelig igjennom. Det vies mye plass til lavmælt tankespinn og eksistensielle spørsmål, til tider også i form av klisjeer.

 

Shantaram har også et visst orientalismepreg: Hovedpersonen er tross alt en hvit mann som redder fattige indere i slummen, og forfatteren nøler ikke med å romantisere alt fra Mumbais lukter og slum til menneskene han møter (”alle forskjellige ansikter og former av dette ekstravagante mangfoldet, denne uforlignelige skjønnheten som er India”). På den andre siden beskriver han også et brutalt og korrupt India med fattigdom, fengselstortur og gatevold.

 

Men Shantaram er en underholdende page-turner som drar leseren med til en pulserende millionby som aldri slutter å overraske. Det er ikke måte på hva Lin gjennom bokens 900 sider opplever i India, og leseren blir sittende og undre på hva som dukker opp rundt neste hjørne. Skal jeg trekke frem noe negativt, er det nettopp det at handlingen (inkludert Lins mange talent som lege, lærer, slåsskjempe, elsker og filosof, for å nevne noe) til tider blir for mye av det gode. Overbevisende eller ei, det blir en fengslende historie ut av det, som absolutt er vel verdt å lese.

 

Av Ina Ilkama

Leave a comment

Your email address will not be published.


*