Capital: A portrait of twenty-first century Delhi – Rana Dasgupta (2014)

Dasgupta coverEtter å ha vunnet den prestisjetunge Commonwealth Writers’ Prize for sin roman Solo (2009) var britisk-indiske Rana Dasgupta (f. 1971) klar for sitt første sakprosaprosjekt. Oppvokst i England flyttet han til Delhi i 2001 for å skrive fiksjon, men byen fikk ham også på andre tanker. Med den gradvise økonomiske liberaliseringen fra 1991 som utgangspunkt handler boka Capital om de siste tiårenes økonomiske, sosiale og politiske endringer i storbyen. Forklaringsmodellene han presenterer er stort sett historiske og peker på spesifikt sørasiatiske erfaringer, og innsiktene formidles gjennom slående historier, morsomme anekdoter og poetiske refleksjoner. Språket er både klart og litterært og boka har godt driv på tross av en noe uklar struktur. Dasgupta tegner opp et intimt portrett av byen og menneskene som bor der, men leverer også en skarp kritikk av en global turbokapitalisme med menneskelige konsekvenser langt utenfor byens grenser.

Boka veksler mellom kapitler om byens historie og intervjuer med milliardærer, småkriminelle, slumbeboere, ansatte på kundesentre, og unge medlemmer av byens subkultur. Krish, en pensjonert doplanger, tenker lengtende tilbake på de gode, gamle dager i Delhi da folk var glade i hverandre, danset og tok ecstasy. I dag sitter de på sine «farmhouses» i designerklær og snorter kokain, dopet for folk som jobber tjuefire timer i døgnet. Ett annet kapittel er dedikert til hjerteskjærende historier om en gjennomkorrupt sykehusindustri som feildiagnostiserer og feilbehandler pasienter med overlegg for å melke familiene deres for mest mulig penger. Dasgupta argumenterer for at globaliseringen har hatt katastrofale konsekvenser for den engang så tolerante byen. Folk kommer til Delhi med store drømmer og en voldsom energi, men virkeligheten som møter dem er brutal, voldelig, og korrupt. Dette gjør dem desillusjonerte og skaper en helt grunnleggende mangel på tillit i samfunnet. Dasguptas diagnose er at Delhi bærer på dype historiske traumer da byen ble invadert av en rekke muslimske herskere, var hovedsete for britisk imperialisme, og ble overstrømmet av flyktninger under den opprivende delingen av landet i 1947.

Dasgupta hevder at globaliseringen har reaktivisert volden som har ligget latent i samfunnet siden da. I 1947 kom mer enn en million hinduer og sikher fra Punjab til byen som flyktninger, og med et annet språk, andre matvaner og en annen kultur endret de Delhi radikalt. Familiene som hadde overlevd volden var også sterkt traumatiserte. Det blir anslått at 75.000 kvinner ble voldtatt eller bortført i løpet av disse månedene, noe Dasgupta mener fortsatt preger forholdet mellom kjønnene i denne delen av subkontinentet. Den «historiske kastreringen» hvor menn opplevde seg som ute av stand til å beskytte sine kvinner har skapt en hyperaggressiv maskulinitet som siden har tiltatt i styrke i hovedstaden. Dagens Delhi preges av denne posttraumatiske kulturen hvor en elite basert på svarte penger forsøker å gjenopprette sin «tapte manndom».

Men hvordan henger dette sammen med globalisering og økonomisk liberalisering? Økonomisk vekst og kommersialisering har skapt en økende misnøye blant de som mener de burde ta del i kjøpefesten, men som ikke har forutsetningene for å lykkes. Det voksende private næringslivet åpnet også nye og tidligere utenkelige muligheter for kvinner, og transformasjonen av det indiske samfunnet bar dermed ikke bare på løfter, men også på en trussel. Kvinnene befant seg med ett utenfor hjemmets fire vegger sent og tidlig, de tjente sine egne penger og hadde dermed ikke lengre bruk for mannlig underhold. Ifølge Dasgupta har dette har ført til en intensivering av kvinnehatet i samfunnet. Dette kommer til uttrykk gjennom vold i hjemmet og mer offentlige og sadistiske former for vold mot kvinner, som den mye omtalte voldtekten og drapet av en ung studine ombord på en buss i Delhi i desember 2012.

Den internasjonale oppmerksomheten rundt denne saken handlet om at den brøt med om vestens idé om Delhi som hovedstaden i et land i vekst – en vekst som skulle innebære en jevn og uniform bedring av levekårene for millioner av mennesker. Men endring er ofte en brutal prosess som genererer sterke sosiale spenninger og fører til vold. Denne boka argumenterer for at konfliktene og volden i den sørasiatiske regionen ikke kan sees i motsetning til den økonomiske veksten de siste tiårene, men må forstås som en integrert del av den. Delhi, med sine brutale og motbydelige trekk, er fremtidens by.

Rana Dasgupta har skrevet et mørkt og fengslende portrett av en by han har valgt å gjøre til sin egen. Analysene han leverer er langt fra vanntette, men de gjør oss i stand til å diskutere noen av det globale fellesskapets største utfordringer med en sterkere forankring i virkeligheten slik den fremstår i mye av verden.

Av Guro Warhuus Samuelsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*