Oppdrag: Rent India

Med ‘Oppdrag: Rent India’ (Swachh Bharat Abhiyan) lanserte statsminister Narendra Modi fra hindunasjonalistpartiet Bharatiya Janata Party (BJP) sin første signaturkampanje tidligere i høst. Målet er å bygge 120 millioner toaletter innen 2019. Statsministeren oppfordrer mannen i gata til å samle venner og kjente for å rydde en gatestubb, en park, eller ei grøft for søppel. Vedkommende skal så laste opp en video, eller før og etter-bilder, av aksjonen på nett og nominere ni andre til å gjøre det samme. Slik skal kampanjen bre om seg som et kjedebrev i sosiale medier, inspirert av isbøtte-utfordringen og andre liknende nett-fenomener. Modi nominerte blant andre cricket-legenden Sachin Tendulkar, yoga-guru Baba Ramdev, Bollywood-stjernene Kamal Hasan, Salman Khan og Priyanka Chopra, og Kongresspartiets Shashi Tharoor [1].  De utvalgte kjendisene responderte overveiende positivt og deres engasjement har bidratt til å opprettholde medieoppmerksomheten og skape blest om kampanjen. Men hva håper Modi å oppnå?

Bruken av sosiale medier skal skape en følelse av fellesskap mellom statsministeren og folk flest. Særlig de unge er sentrale siden de var en viktig faktor i Modis valgseier tidligere i år. Modi vil også demonstrere at han er en handlekraftig politiker, og distansere seg fra Kongresspartiet gjennom å skape et bilde av BJP som mer effektivt og mindre korrupt enn Kongressen. Dette er ikke nødvendigvis basert på reelle forskjeller, men spiller på følelsen av frustrasjon velgerne hadde ovenfor Kongresspartiet etter to regjeringsperioder hvorav den siste var preget av flere store korrupsjonsskandaler.

‘Oppdrag: Rent India’ ble lansert den 2. oktober på Gandhis fødselsdag. I India er dette en nasjonal helligdag, Gandhi Jayanthi. Kampanjen skal avsluttes når et nytt, rent India kan vises frem til 150-års-jubileumet for Gandhis fødselsdag 2. oktober 2019. Nettstedet Firstpost.com kommenterte at Modi endelig fikk blåst litt liv inn i denne dagen ved å bryte med Kongressledernes forutsigbare besøk til det offisielle minnesmerket etter Gandhi. Å lansere en massekampanje – en folkebevegelse – er et tiltak langt mer i Gandhis ånd, enn blomsternedleggelse og deltakelse i akademiske seminarer. Modi er dermed i ferd med å kapre Indias landsfader Mahatma Gandhi fra Kongresspartiet.

En underordnet intensjon bak Modis strategi er å punktere Aam Admi Party (AAP), som har feiekosten som sitt symbol, en gang for alle. Det nyoppstartede antikorrupsjonspartiet gjorde det overraskende bra i delstatsvalget i Delhi i desember i fjor og har en retorikk basert på ideer om rengjøring og opprydning i overført betydning; korrupsjonen skal lukes ut, det skal ryddes i byråkratiet, korrumperte politikere skal fjernes, og man skal etablere en ny, ren politisk sfære. Med ‘Oppdrag: Rent India’ gjør statsministeren AAPs fokus på «clean politics» til sitt eget.

Kampanjen fremstår dermed som en aldri så liten genistrek: Siden «alle» er enige om at søppel og dårlige sanitære forhold er et problem er kampanjen forholdsvis ukontroversiell. Den har potensiale til å engasjere bredt og gi folk følelsen av å være en del av en større bevegelse. Som nevnt bidrar kampanjen til en symbolsk avvæpning av de rivaliserende partiene. Den henspiller også på en nasjonal følelse av skam og irritasjon over at India, tross vellykkede atomprøvesprengninger og den nylige romsondelandingen på Mars, fortsatt oppleves som skittent, fattig og kaotisk av utenlandske besøkende. Modi selv har uttalt at det å arbeide frivillig for renslighet er en økonomisk aktivitet fordi det bidrar til å redusere kostnadene til helsetjenester og til å øke turismen til landet, som igjen vil øke sysselsettingen. Nå som kampanjen har vært aktiv i noen uker tikker det inn rapporter om folk med ulik bakgrunn som deltar entusiastisk i opprydningen, og om godt etablerte søppelhauger som med ett er forsvunnet. Samtidig gikk det ikke lang tid før de første skandalene dukket opp i form av bilder og videoer som viser hvordan BJP-politikeres assistenter sprer bøtter med medbragt søppel utover gaten som skal «ryddes», som for å minne oss på at vi ikke skal tro alt det vi ser.

Kritikerne av kampanjen har vært mange, og de har presentert to hovedproblemer. Det første handler om kaste. Ideer om rent og urent i India er tett knyttet opp mot forestillinger om ulike kasters relative renhet. Tradisjonelt sett er det dalitene, kastene helt nederst på rangstigen som har utført grovt renholdsarbeid, særlig i det offentlige rom, eller omvendt at gruppene som har utført dette arbeidet over tid har blitt de mest stigmatiserte i det indiske samfunnet. Mens kastediskriminering har vært forbudt ved lov i over seksti år er det godt dokumentert at særlig for dalit-grupper er denne identiteten fortsatt avgjørende for deres økonomiske og sosiale status. Er det dermed en subversiv og radikal handling når landets statsminister, som representant for landets høystatusgrupper, selv tar kosten fatt og deretter publiserer en video av det? [2]  Det kunne det kanskje ha vært, men det er flere problemer med dette narrativet.

Modi lanserte kampanjen i en koloni i Delhi bebodd av daliter av kastegruppen Valmiki, som tradisjonelt har jobbet nettopp som renholdere og feiere og som har vært symbolsk forbundet med feiekosten (jhaḍu) lenge før ovennevnte Aam Admi Party var påtenkt. Denne gruppen er blant de av landets mange dalit-kaster som har lavest sosial og økonomisk mobilitet. Selv om mange har dratt fordel av reservasjonssystemet i offentlig sektor har de aller fleste av disse, ironisk nok, blitt ansatt som gatefeiere og renholdere, en jobb i den fjerde og laveste kategorien innenfor indisk offentlig sektor. Bunner valget om å lansere kampanjen herfra nettopp i befestede ideer om dalitene som skitne, usiviliserte og ute av stand til å ta ansvar for seg selv? Og videre, hvor er respekten for de som faktisk rengjør veiene, kanalene, og kloakkene, som fjerner ekte møkk i virkeligheten, og ikke bare foran kamera?

Fortsatt dør mange arbeidere av drukning eller av de giftige gassene de inhalerer mens de rengjør kummer i indiske byer, fordi kommunene ikke skaffer dem beskyttelsesutstyret de trenger. De som utfører dette arbeidet er nesten utelukkende daliter. Hvorfor diskuterte man ikke disse problemene på denne dagen? Sett fra deres synsvinkel fremstår Modis «feiing» mer som en fornærmelse.

Det andre hovedproblemet er at Modi gjennom denne kampanjen går langt i å plassere ansvaret for offentlig renhold på enkeltindivider og privat initiativ. Mange mener at det faktiske spørsmålet er hvor mye penger regjeringen bruker på å bedre de sanitære forholdene. For hvor skal borgerne gjøre av avfallet de har samlet sammen? TK Rajalakshmi kommenterer i magasinet Frontline at nesten en fjerdedel (24,2 %) av Indias husholdninger står uten noen som helst ordning for tømming eller innsamling av søppel. Mens penger til bygging av toaletter er vel og bra viser undersøkelser at kun 31,7 % av befolkningen i det rurale India er tilkoblet et kloakksystem. Mange har heller ikke tilstrekkelig tilgang på vann, og dette er en av hovedgrunnene til at tidligere statssubsidierte toaletter ofte ikke er i bruk. Rajalakshmi viser til at det de senere år faktisk har vært en nedgang i den totale graden av tjenesteleveranse fra kommuner og andre lokale offentlige instanser. Det er langt billigere å bygge toaletter enn det er å bygge avløpssystemer og kloakkrenseanlegg, og å sørge for adekvat vannforsyning.

Ifølge livemint.com har regjeringen i løpet av den første drøye måneden brukt 400 millioner rupier (44 millioner kroner) på reklame for kampanjen. Og det er varslet at pengebruken vil øke, med lansering av nye annonser, TV-reklamer og radio-jingler hver måned fremover. Bharatiya Janata Party feilet med sin «India shining»-kampanje før valget i 2004, og nå gjenstår det å se om «Let’s shine India» vil lykkes ti år senere.

[1] En drøy uke senere ble Tharoor avsatt som offisiell talsmann for Kongresspartiet. Begrunnelsen var at han gjentatte ganger skal ha uttrykt beundring for statsminister Narendra Modi. Kerala-gruppen i partiet klaget Tharoor inn for en disiplinærkomite fordi hans deltakelse i Swachh Bharat Abiyaan skal ha «plaget partimedlemmer».

[2] Modi tilhører det lavere sjikt i Indias kastehierarki, de såkalte ‘Other Backward Classes’ (OBCs), som til sammen utgjør en stor andel av den indiske velgermassen og har betydelig politisk innflytelse. Han har ikke villet tilkjennegi hvilken spesifikk kaste han tilhører, hvilket har ført til spekulasjoner omkring hans identitet. Uavhengig av medfødt kastestatus kan Modi klassifiseres som «høystatus» på grunn av sin ervervede posisjon.

Guro Warhuus Samuelsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*