Manil Suri, The Death of Vishnu

Manil-Suri-The-Death-of-VishnuRomanen ‘The Death of Vishnu’ henter handlingen fra en boligblokk med familier i lavere middelklasse i Bombay/Mumbai. Vishnu er navnet på en fattigstømper som har sitt hjem på trappeavsatsen mellom to av etasjene, og det er hans sykdom og død som forårsaker handlingene i romanen. Vi blir vitne til den daglige kjeklingen mellom nabofamiliene, om hvem som tjuvlåner hvem sin ghee i det felles kjøkkenet, om hvem som skal betale for ambulansen for Vishnu (ingen vil, så han blir liggende), til livet mellom familiene i blokken og de fattige som gjør dem småtjenester og butikkeierne utenfor, og til kjærlighets- og ekteskapsproblematikk, variable religiøse forestillinger, og til og med et lite kommunalistisk opprør.

Forfatteren Manil Suri er en indisk matematiker basert i USA, men som trådte sine barnesko i Bombay hvor han vokste opp i en lignende bygning. Dette gir ham en egen innsikt og forståelse for menneskene som bor der. Og et typegalleriet som da også er høyst levende og fornøyelig, og ganske så gjenkjennelig. De to-tre kranglende husmødrene med påtrengende sosiale ambisjoner, som for eksempel fører til at den ene fyller sine pakhora (fritert snacks med fyll) med den eksklusive importerte sausen majones – et eksperiment som går helt skeis, og til at alle tre holder en litt selvrettferdig distanse til den døende Vishnu. Her er også den ulykkelige og forvirrede hindujenta som slites mellom mors forstemmende giftemålsplaner og den spennende muslimske gutten i etasjen over. Og her er Vishnus egne tilbakeblikk på sitt liv – sin mor, sin forfyllede far, og en kjærlighetshistorie som aldri førte noe sted hen. Det er ganske så gjenkjennelig byliv i romanen, og som leser kan vi formelig høre støyen fra gata, biler og folk som hojer, og vi hører ekkoklangen i trappeoppgangen og kirkeklokker, bønnerop og tempelbjeller i bakgrunnen.

Romanen vil imidlertid mer enn å gi et lettbeint portrett av den lavere middelklassen i Mumbai, og det forekommer meg at det er i disse sine kulturelle ambisjoner at romanen kommer litt til kort. Vishnus sykdom og død fører til at bygningens fremste rasjonalist får en religiøs opplevelse hvor den døende Vishnu står i sentrum. Akkurat hvorfor denne rasjonalisten opplever en vekkelse er ikke helt klart. Uansett avstedkommer denne omvendelsen en rekke lokale skandaler og til slutt også et kommunalistisk opprør med sigarettselgeren utenfor hovedinngangen som fremste oppvigler. Heller ikke dette hendelsesforløpet er alltid like overbevisende. I tillegg kommer de noe anmassende lange og kvasifilosofiske utlegningene som skal foregå i hodet på rasjonalisten, og tidvis også i hodet på Vishnu. Vishnu er dels guden Vishnu, men forsøkene på å bringe det guddommelige til det hverdagslige blir mye surr.

Som miljøskildring er The Death of Vishnu meget leseverdig, og til tider ganske så løssluppen og humoristisk; som roman halter den litt, men ikke mer enn at den fremdeles er underholdende.

Manil Suri, The Death of Vishnu, Harper Perennial 2008 (2001)

Arild Engelsen Ruud

Leave a comment

Your email address will not be published.


*