Al Qaeda i India – storm i et vannglass?

3. september annonserte Al Qaeda-leder Ayman al-Zawahiri etableringen av en ny jihadistgruppe i Sør-Asia, «Jamat Qaidat al-Jihad fi Shibh al-Qarra al-Hindiya». Gruppen er også blitt kalt «Al Qaeda on the Indian Subcontinent» (AQIS). Den nyetablerte gruppen er en konsolidering av veletablerte islamistiske organisasjoner og inkluderer sannsynligvis medlemmer fra blant annet Tehreek-e-Taliban, Harakat-ul-Mujahideen, Indian Mujahideen og Islamic Movement of Uzbekistan.

Zawahiri nevnte spesifikt de indiske delstatene Kashmir, Gujarat og Assam, i tillegg til landene Burma og Bangladesh, som potensielle terrormål. Disse områdene har i lang tid vært preget av kommunalistiske spenninger, som oftest med muslimer som den marginaliserte part (med unntak av muslimdominerte Bangladesh). Zawahiri snakket også om Ahmedabad, delstatshovedstaden i Gujarat. Dette kan tolkes som en bevisst referanse til Indias kontroversielle statsminister Narendra Modi. Ahmedabad opplevde noe av den verste volden under de antimuslimske opptøyene i Gujarat i 2002, da Modi var delstatsminister der. I Modis første intervju som statsminister gav han tydelig svar på spørsmål om trusslen fra AQIS: «Indian Muslims will live for India, they will die for India – they will not want anything bad for India».

Al Qaeda har tradisjonelt hatt vanskeligheter for å skaffe seg et fotfeste i India. Flere analytikere tolket dannelsen av AQIS som et PR-stunt for å trekke fokus vekk fra den Islamske stats (IS) militære fremgang i Syria og Iraq. CNNs terrorekspert Peter Bergen betegnet opprettelsen av AQIS som «just crazy». Ganapathy Vanchinathan ved Centre for Land Warfare Studies (CLAWS) trekker frem fire grunner til islamistiske terrorgruppers manglende tiltrekningskraft i India.

  1. Den indiske stats sekulære natur har gitt indiske muslimer tilgang til politisk og økonomisk frihet, samt mulighet for demokratisk deltagelse.
  2. India har ikke aktivt deltatt i krigføring mot muslimske land etter starten på USAs «war on terror».
  3. Ideen om et islamsk kalifat er lite historisk relevant for muslimer i India siden de opprinnelige kalifatene aldri strekte seg lenger øst enn det såkalte Khorasan, et sted midt i dagens Pakistan.
  4. Problemene muslimer opplever i Midt-Østen og Vest-Asia er svært annerledes fra utfordringene muslimer står overfor i India.

En større oppslutning rundt ekstremisme i India vil sannsynligvis ikke være drevet av sekteriske skillelinjer mellom sunni- og shia-muslimer eller salafistiske tolkninger av islam. Den vil heller fokusere på polarisering mellom hinduer og muslimer, økonomisk marginalisering og spesifikke kampsaker som frigjøringskampen i Kashmir. Disse sakene har frem til nå ikke vært i stand til å trekke en substansiell del av Indias muslimer i en ekstremistisk retning.

En annen tolkning av bakgrunnen for dannelsen av AQIS er at den først og fremst er en strategisk manøver for å styrke Al Qaedas posisjon innad i Pakistan. Det pakistanske militæret gjennomførte tidlig i 2014 en rekke militære operasjoner mot ekstremister i Nord-Waziristan, hvor Al Qaedas lederskap beskyttes av Tehreek-e-Taliban. Opprettelsen av AQIS vil kunne gjøre det enklere for Al Qaeda å gjennomføre terrorangrep i Pakistan og dermed stille lederskapet i en sterkere posisjon i eventuelle forhandlinger med den pakistanske etteretningstjensten ISI.

Allerede noen dager etter Zawahiris annonsering forsøkte AQIS å ta kontroll over det pakistanske krigsskipet PNS Zulfiqar utenfor Karachi med for så å kunne angripe en nærliggende amerikansk oljetanker. Angrepet på krigsskipet mislyktes og det er usikkert hvor nær militantene var suksess. Det som er helt klart er at minst en – og sannsynligvis flere –  aktive offiserer fra den pakistanske marinen var med på planlegging og gjennomføring av angrepet. En storskala infiltrasjon av ekstremister i den pakistanske hæren – som er i besittelse av et stort antall atomvåpen – representerer naturligvis et marerittscenario for militære planleggere i regionen.

Selv om det ikke er noe som tyder på et snarlig AQIS-angrep i India, så bør heller ikke trusselen undervurderes. AQIS nyutnevnte leder, Asim Umar, har frem til nå vært kommandør i Tehreek-e-Taliban og samtidig øverste leder for Al Qaedas shura-råd. Han har tidligere vært sterkt involvert i operasjoner i Kashmir og er kjent som en karismatisk retoriker. Ny informasjon indikerer at Asim Umar ikke er pakistansk som tidligere antatt, men derimot opprinnelig kommer fra Uttar Pradesh i Nord-India. Dette stemmer også godt overens med hans oppfordring: «Is there no mother left in UP (Uttar Pradesh) who can sing to her sons the songs that would inspire them to decorate the battlefield of Shamli instead of wasting their time in marketplaces, parks and sports fields?».

Etter at Modis Bharatiya Janata Party (BJP) vant et rent flertall ved regjeringsvalget i mai tyder mye på at hindunasjonalistiske ledere på et regionalt og lokalt nivå føler de har friere tøyler til å spekulere i kommunalistisk hat-retorikk for politisk vinnings skyld. For eksempel ble trusselen om ‘love jihad’ (en konspirasjonsteori som går ut på at muslimske menn en masse jakter hindukvinner som de kan gifte seg med og konvertere til islam) flittig brukt som mobiliseringsverktøy under det nylig avholdte delstatsvalget i Uttar Pradesh. Taktikken mislykkes i dette tilfellet og BJP gjorde et katastrofevalg.

Dette illustrerer Indias multikulturelle samfunn største utfordringen fra nyetablerte AQIS; nemlig at tiltagende hindusjåvinismen vil kunne øke rekrutteringen av muslimer til ekstremisme. Resultatet kan det i verste fall bli jihad uten kjærlighet.

Ole Kristian Myren

Leave a comment

Your email address will not be published.


*