Et møllspist valg

Arild Engelsen Ruud, IKOS, UiO Bangladesh-FlagI morgen, søndag 5. januar, avholdes det valg i Bangladesh. Men når den engelskspråklige avisen Daily Star spør sine lesere om de tror det vil bli bra oppslutning om valget, svarer neste alle at nei, de tror de ikke. Valget er høyst omstridt, av landets fire største partier er valget boikottet av det ene, et annet er utestengt, og et tredje er man ikke sikker på om er med eller ikke. Hvorfor gikk det slik? Hva er dynamikken mellom disse fire?

Det er fire hovedpartier i Bangladesh, to store og to mindre. Det ene store er det nåværende regjeringspartiet, Awami League, hvis historie strekker seg tilbake til 1950-tallet og kampen for selvstendighet. Partiet stod ubestridt som uttrykk for uavhengighetsviljen gjennom krigen i 1971, og partileder Mujibur Rahman ble landets første president. Han ble myrdet i 1975 og partileder i dag er hans datter, Sheikh Hasina. Hun har vært statsminister i to perioder, 1996—2001 og fra 2008 til i dag.
Bangladesh Nationalist Party, BNP, ble dannet av landets andre «strongman», Ziaur Rahman. Han ble landets leder noen måneder etter mordet på Mujibur og satt til han selv ble myrdet i 1981. Partiet ble overtatt av hans enke, Khaleda Zia, som har vært statsminister i to omganger: 1991—1996 og 2001—2006. De sosiale forskjellene mellom Awami League og BNP er små. Begge støttes av folk fra ulike samfunnsklasser.

Jatiyo Party ble grunnlagt av M.H. Ershad da han var diktator på 1980-tallet. Partiet overlevde diktatorens fall i 1990 og er fremdeles en betydelig del av det politiske liv i landet. Det er i en viss grad et regionalt parti, med støtte særlig i enkelte av de nordlige distriktene og dessuten noe sør i landet. Jatiya eller JaPa som partiet kalles er mindre enn Awami League og BNP, men har mange ganger hatt en sentral rolle på vippepunktet mellom de to store. Partigrunnlegger Ershad er fremdeles partiets ubestridte leder, skjønt hans kone Rawshan Ershad også spiller en betydelig rolle i partiet.

Jamaat-e-Islami eller bare Jamat er islamistpartiet som mange frykter. Det har et tett samarbeid med sitt søsterparti i Pakistan og mange av lederne i Jamat er folk som var mot uavhengigheten i 1971. Fire av dem har blitt dømt og en er henrettet (Quader Mollah). Partiet er velstående og godt organisert, har en rekke forretningsforetak og driver mange barnehjem og skoler. De tar svært godt vare på «sine» og kan mobilsere mange og til dels farlige aktivister på gatene.

Av disse fire er det Awami League som driver regjeringen og valget. BNP boikotter det, for det stoler ikke på at Awami League ikke vil jukse. Jamat er forhindret fra å delta ettersom det var feil i den offisielle registreringen – religiøse partier får ikke stille.
Det interessante partiet i denne sammenheng er imidlertid JaPa. Dette partiet samler noen av de mer opportunistiske og korrupte kreftene i landet og har lite ideologisk bagasje. Et problem for partiet og partiledelsen er anklagene mot Ershad og hans kone. Dette er effektive pressmidler som den til enhver tid sittende regjering gjør bruk av. Ershad var lenge i tvil om han ville være med på Awami Leagues opplegg med valg uten opposisjonen, selv om partiet hans var med i regjeringen og i koalisjon med Awami League. Så en dag i november i fjor erklærte Ershad at hans allianse med Awami League var brutt. Dagen etter erklærte han at han ville være med i valget. Han stilte dermed som offisiell opposisjon, noe som passet regjeringen utmerket. Med Ershad og JaPa i valget ville valget bli legitimt og mange BNP-velgere ville finne et parti å stemme på. Mange, men ikke så mange at det var fare for Awami Leagues flertall, regnet man med. Det man ikke helt regnet med var Ershad, som to dager senere igjen fant ut han ikke ville være med likevel. Han ble forsøkt overtalt, dernest puttet i en slags husarrest på et sykehus hvor han er ennå. Hans kone er imidlertid med i overgangsregjeringen, og partiet har lansert en valgplattform. Tilsynelatende er partiet med, men det siste man hørte fra partileder Ershad var han ikke er med.

Med Ershad om bord som betydelig opposisjon ville valget blitt mer legitimt, selv uten BNP og Jamat. Uten Ershad er det langt mer tvil blant folk og færre vil stille ved valgurnene.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*