Bangladesh, to dager før valget

Arild Engelsen Ruud, IKOS, UiO

BNP supporters

Ansatte ved Universitetet i Dhaka som støtter Bangladesh Nationalist Party (BNP) (Foto: Reuters)

Valget i Bangladesh skal være på søndag. Det er bare et halvt valg. Av de 300 plassene i parlamentet har 154 allerede fått en erklært vinner, fordi det bare har vært én kandidat som har stilt. Det er jo høyst problematisk fra et demokratisk ståsted sett, og det såkalte sivilsamfunnet med sine redaktører og rettighetsaktivister har protestert. Opposisjonen protesterer jo naturligvis også, men indirekte har de jo lagt opp til et slikt resultat i og med at de boikotter valget.

Dette møllspiste halve valget er et uheldig utgangspunkt for legitimiteten til en ny regjering, som skal dannes omkring 24. januar. Et avgjørende viktig spørsmål er oppslutningen om valget i de kretsene som kan få velge. Regjeringspartiet Awami League og dens håndfull av små støttepartier håper på 50 prosents oppslutning, eller i alle fall noe som ligner. Opposisjonen og da særlig Bangladesh Nationalist Party og Jamaat-e-Islami vil gjøre sitt for å skape så mye tvil om valget som mulig, blant annet ved å overbevise velgerne om ikke å delta eller ved å skremme dem fra å delta.

Derfor er volden nå så viktig: den gir en pekepinn på hvor omfattende volden vil være på valgdagen, hva slags vold vi kan vente oss, og dermed hvor stor oppslutningen blir. Politiet og hæren er innkalt til tjeneste på valgdagen og i oppløpet mot valget, og de vil ha en noe lettere oppgave i og med at det er bare halvparten av kretsene og valglokalene som må voktes. Regjeringen og forvaltningen setter alt inn på å lykkes, og å overbevise folk om at det vil være trygt. Statsministeren brukte sin tale til folket i går for å forsikre om at det vil være trygt.

Mye tyder imidlertid på at opposisjonen her vil ta det siste stikk. Det er få bomber som skal til for å skremme folk innendørs. De siste par dagene har antall drepte i politisk uro ligget rundt 2-4, og i tillegg er det et noe større antall sårede. Dette virker ikke som allverdens, men når man som velger vet at nettopp valglokalene vil være mål for opposisjonsaktivister bevæpnet med «bomber» (en slags molotovcocktail) er det nok bare de mer ihuga som vil innfinne seg.

Politi og hæren, støttet aktivister fra regjeringssiden, gjør hva de kan for å dempe opposisjonens kraft. Ledere på mange nivåer er arrestert. Og i betydelig grad har det vist seg en effektiv strategi. Oppslutningen om opposisjonens «demokratimarsj» var lik null, og forsøkene på å gjennomføre en vedvarende generalstreik er lite overbevisende.

Men valgdagen vil ikke være siste ord i valget. Flere ledende politikere fra regjeringssiden har antydet mulighetene for nok et valg. Statsministeren selv har gjort det, og i går ble forslaget luftet på nytt av tidligere finansminister Muhith. Dermed blir det enda mindre grunn til å gå til valgurnene på søndag, og i hvert fall om man risikerer livet. Nå er det nok likevel slik at tilbudet om nok et valg ikke står helt til troendes, i alle fall synes ikke opposisjonen å ha gått på agnet. For hva om regjeringspartiet etter en valgseier ombestemmer seg? Om dette var et reelt ønske om å få opposisjonen med, så har det mislykkes og kanskje endog ødelagt for regjeringspartiet og skapt grunnlag for dårligere oppslutning om valget.

Mange tar ikke valget helt seriøst. En del kandidater har knapt det man kan kalle en valgkamp, og selv om det i enkelte kretser meldes om entusiasme som ligner på det man forbinder med valg i Sør-Asia, så er stemningen for øvrig laber.

Regjeringen kommer imidlertid til å bruke valget for hva det er verdt – til å videreføre sin regjeringstid, få gjennom ny lovgivning i parlamentet, blant annet mot islamistene og for en gjeninnføring av grunnloven fra 1971, og ytterligere sikre sine medspiller i forretningslivet, forvalgtningen og så videre. Opposisjonen vil svekke den muligheten så mye som mulig, med vold om nødvendig.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*