“First past the post”

Trine Mordal Jørgensen, Master-student i Sør-Asia-studier, IKOS, UiO ESFPTP Valg er kjernen i dagens moderne demokratier, gjennom valg blir folkets vilje omdannet til representanter som skal styre nasjonen. Selv om demokratiske land er enige om at folket skal styre, jf. definisjon på demokrati som «government by and for the people» (Lijphart, 2012, p. 1), er det uenighet om hvordan folkets meninger skal omdannes til representanter. Flertallsvalg i enmannskretser, også kalt «first past the post», er det valgsystemet som praktiseres i India. Dette valgsystemet har sine røtter fra England og kolonitiden, men har i dag fått sitt eget indiske særpreg. I denne teksten vil det bli gjort rede for hva som ligger i det indiske «first past the post» systemet. For å kunne forstå det indiske valgsystemet er det viktig å forstå hva som ligger i begrepet valgsystem, første del av teksten vil derfor gjøre rede for hva et valgsystem er, andre del vil ta for seg det indiske valgsystemet. Avslutningsvis vil oppgaven bli oppsummert.

Hva er et valgsystem?

Et valgsystem er metoden man bruker for å regne om stemmer til mandater ved valg til representative organer(Elklit, 2007b, p. 288). Altså hvordan utfallet av et valg, alle stemmene, blir til et sittende parlament med valgte deltakere. De to hovedkategoriene av valgsystem er flertallsvalg og forholdstallsvalg. Skillet mellom disse to valgsystemene er hovedsakelig representasjonsteoretisk, det betyr hvordan folk blir representert i de folkevalgte organene(ibid). En viktig del av valgsystemer er valgkretser, en valgkrets er en «valgadministrativ enhet der mandatfordelingen foregår»(Elklit, 2007a, p. 287). En valgkrets er da et begrenset geografisk område hvor man fordeler en eller flere mandater ved valg.

Flertallsvalg og forholdstallsvalg

Flertallsvalg er den enkleste formen for valgsystem, kandidaten som får flest stemmer, blir valgt(Lijphart, 2012, p. 132). Det kan variere om man krever relativt flertall, den kandidaten med flest stemmer vinner, eller absolutt flertall, en kandidat må ha over 50 % av alle stemmene for å vinne(Elklit, 2007b, p. 289). Flertallsvalg kan utføres i enten enmannskretser, hvor bare en kandidat blir valgt, eller flermannskretser, hvor flere kandidater kan bli valgt. Forholdstallsvalg, også kalt proporsjonel valgordning, legger vekt på at stemmene som blir avgitt skal omgjøres til mandater på en så proporsjonel måte som mulig. Mandatene skal på best mulig måte reflektere alle stemmene som har blitt avgitt ved et valg, slik at både majoriteten og minoritetene blir representert(Lijphart, 2012, p. 130).

Lijphart skiller flertallsvalg fra forholdstallsvalg ved at partiet som vinner i flertallsvalg har en tendens til å bli overrepresentert i parlamentet på grunn av valgordningen, og partiene som taper blir ofte underrepresentert (Lijphart, 2012, p. 130). Forholdstallsvalg har til hensikt å hindre denne over- og underrepresentasjonen av partier ved å fordele mandater proporsjonelt i forhold til stemmer. På denne måten hindrer man for stor disproporsjonalitet mellom avgitte stemmer og valgte kandidater. Det er i følge Lijphart en klart skille når det gjelder disproporsjonalitet mellom flertallsvalg og forholdstallsvalg. Flertallsvalg gir som oftest høyere grad av disproporsjonalitet, forholdstallsvalg gir generelt lavere grad(Lijphart, 2012, p. 149).

Det indiske valgsystemet

India fikk uavhengighet i 1947 og ble i 1950 en republikk med universell stemmerett for alle over 21 år, dette ble senere satt ned til 18 år(Butler, Lahiri, & Roy, 2006, p. 125). India har i dag et føderalt system med sentralregjering i Delhi og 28 delstater og 7 Union territories(Gilmartin & Moog, 2012, p. 136). I India finnes det tre nivåer av folkevalgte, nasjonalt nivå, delstatsnivå med egen lovgivende folkevalgt forsamling, og lokale styringsråd(Ruud & Heierstad, 2010, p. 7).

Den nasjonale lovgivende forsamlingen, Lok Sabha, består av 545 folkevalgte representanter. India har 543 valgkretser som hver for seg stemmer frem en representant til Lok Sabha(IndianElections, Årstall ukjent). To representanter kan bli valgt av presidenten for å representere Indias Anglo-indiske minoritet(LokSabhaSecretariat, Årstall ukjent-b). De indiske valgkretsene blir trukket opp slik at det skal være sirka like mange innbyggere i hver valgkrets(IndianElections, Årstall ukjent). I dag er det 37 partier representert i Lok Sabha(LokSabhaSecretariat, Årstall ukjent-a).

Samtidig som India ble en republikk i 1950 ble også den autonome Election Commission etablert (Gilmartin & Moog, 2012, p. 137). Valgkommisjonen har ansvaret for valg på både nasjonalt og delstatsnivå(IndianElections, Årstall ukjent). Kommisjonen har tidvis blitt kritisert, men har blitt værende og «the independece and neutrality of the commission has been generally recognized»(Butler et al., 2006, pp. 133-134).

«First past the post»

Det indiske valgsystemet virker slik at «there is no simple or uniform relation between the proportion of votes a party wins nationally and the proportion of seats it secures in the Lok Sabha»(Butler et al., 2006, p. 156). Et parti, A, kan vinne flest stemmer nasjonalt, men et annet parti, B, kan ha vunnet flest seter i de ulike valgkretsene. Parti B vil vinne valget og parti A vil tape valget tross at de har flere stemmer enn B. Et eksempel på dette spesielle forholdet mellom seter og stemmer kan hentes fra valget i 1991 hvor Indian National Congress(INC) vant setet i Rae Bareli, en valgkrets i Uttar Pradesh, med bare 23 % av stemmene(ibid).

Misforhold mellom stemmer og mandater er som nevnt tidligere en del av flertallsvalg i enmannskretser og skaper i følge Lijphart stor grad av disproporsjonalitet. Denne disproporsjonaliteten kan gjøre det vanskelig for små partier som har mindre grad av oppslutning spredt over ulike valgkretser, å lykkes med å få folkevalgte inn i Lok Sabha(Ruud & Heierstad, 2010, p. 7). Det indiske valgsystemet, med sine 543 valgkretser, kan derimot også gjøre det enklere for små partier å bli representert. I følge lijphart bidrar mange valgkretser til å minske disproporsjonaliteten i et valgsystem(Lijphart, 2012, p. 138).

Flertallsvalg i enmannskretser er i følge Lijphart til fordel for de største partiene ved et valg. I India er de to største nasjonale partiene INC og Bharatiya Janata party(BJP). Det er derimot ikke alltid slik i India at de største partiene har fordel av valgordningen, dette kan blant annet avhengige av om opposisjonen er splittet eller samlet. Er den splittet vil det/de største partiene vinne flere seter, men er den samlet vil dette gjøre opposisjonen mektige og hindre det/de største partiene å få et stort antall seter(Butler et al., 2006, p. 165).

Lijphart har laget en rangering over lands gjennomsnittlige valgdisproporsjonalitet ved valg mellom 1945-2010, regnet ut ved hjelp av Gallagher indeks for disproporsjonalitet. På denne har India en disproporsjonalitet på 9,6 prosent. Dette er relativt disproporsjonalt, i forhold til forholdstallsvalg land som Nederland på 1,21 prosent, men er allikevel ikke dårligst av landene med flertallsvalg hvor England blant annet har 11.7 prosent disproporsjonalitet(Lijphart, 2012, p. 151).

Et sentralt element ved det indiske valgsystemet, og en faktor som gjør det indiske valgsystemet unikt, er antallet reserverte plasser i Lok Sabha for deler av den indiske befolkningen. Disse setene er reservert for scheduled castes(SC) og scheduled tribes(ST). Scheduled castes består av hovedsakelig uberørbare, og scheduled tribes av indiske stammefolk(Ruud & Heierstad, 2010, p. 10). Antallet seter som blir reservert skal være i forhold til antallet SC og ST i den indiske befolkningen(Butler et al., 2006, p. 143). I dag er det 84 seter reservert for scheduled castes og 47 for scheduled tribes(ElectioncommissionofIndia, Årstall ukjent). Det har vært oppe til diskusjon om det skal reserveres seter for kvinner i Lok Sabha, dette fordi kvinner i det indiske parlamentet tar bare opp 11 prosent av plassene, men det har ikke blitt vedtatt (Inter-ParliamentaryUnion, 2013).

Avslutning

Det indiske valgsystemet er en arv fra britene og er preget av disproporsjonaliteten som følger et «first past the post» valgsystem. Forholdet mellom stemmer og seter blir ofte skjevt, det gjør at partier med flest stemmer ikke alltid vinner ved valg fordi de ikke har klart å vinne nok mandater/seter. Ordningen med reservasjoner for scheduled castes og scheduled tribes i valgsystemet gjør det indiske valgsystemet unikt.

Kilder

Butler, D., Lahiri, A., & Roy, P. (2006). India decides: Elections 1952-1995. In P. Chatterjee (Ed.), State and politics in India (pp. 135-176). New Delhi: Oxford university press.

ElectioncommissionofIndia. (Årstall ukjent). FAQs – Delimitation of Constituencies. Retrieved 06.11.2013, 2013, from http://eci.nic.in/eci_main1/delimitation_faq.aspx

Elklit, J. (2007a). Valgkrets. In Ø. Østerud (Ed.), Statvitenskapelig Leksikon (pp. 287-288). Oslo: Universitetsforlaget.

Elklit, J. (2007b). Valgsystem. In Ø. Østerud (Ed.), Statvitenskapelig Leksikon (pp. 288-289). Oslo: Universitetsforlaget.

Gilmartin, D., & Moog, R. (2012). Introduction to «election law in India». Election law journal, 11(2), 136-148.

IndianElections. (Årstall ukjent). Indian Elections: the electoral system om India. Retrieved 30.09., 2013, from http://www.indian-elections.com/electoralsystem/electoralsystem.html

Inter-ParliamentaryUnion. (2013, 01.09.2013). Women in national parliaments. Retrieved 02.10, 2013, from http://www.ipu.org/wmn-e/classif.htm

Lijphart, A. (2012). Patterns of democracy: Government forms and performance in thirty-six countries (Second edition ed.). Yale: Yale university press.

LokSabhaSecretariat. (Årstall ukjent-a). Fifteenth Lok Sabha Party wise. Retrieved 08.10, 2013, from http://164.100.47.132/LssNew/Members/partywiselist.aspx

LokSabhaSecretariat. (Årstall ukjent-b). Lok Sabha. Retrieved 02.10, 2013, from http://loksabha.nic.in/

Ruud, A. E., & Heierstad, G. (2010). Innledning. In A. E. Ruud & G. Heierstad (Eds.), Demokrati på indisk. Oslo: Unipub.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*