En kulturkamp i Bangladesh

Arild Engelsen Ruud, IKOS, UiO

Shahbag

(Kilde: demotix.com)

Det begynte med demonstrasjonene på Shahbag-plassen i Dhaka. Tusenvis og til tider ti- og hundretusenvis av mennesker demonstrerer for et oppgjør mot islamistene i landet. De siste par dagene er motkreftene vist stadig tydeligere muskler. Motkreftene er i all hovedsak Jamat Islami, men også en liten håndfull andre islamistiske partier. Mens demonstrasjonene på Shahbag er fredelige, så er islamistenes reaksjoner voldelige. Butikker smadres, biler blir satt fyr på, og en god del mennesker er blitt drept i sammenstøt mellom islamister og politistyrker. Det er ingen umiddelbart utsikt til løsning. Både demonstratene på Shahbag, med støtte fra regjeringspartiet, og islamistene, med støtte fra opposisjonen, lover mer demonstrasjoner, mer kamp. Hva er det som skjer? Hvorfor er det slik at demonstrasjonene på Shahbag ble så omfattende, og hvorfor ble reaksjonen fra islamistene så veldig?

Det er i første rekke en kulturkamp. Demonstrantene på Shahbag er sekulære muslimer og de verdiene som den bangladeshiske uavhengighetskampen i 1971 var tuftet på er deres verdier. Verdier som sosialisme, demokrati, sekularisme. Dette er i betydelig grad den utdannede samfunnsgruppens visjon for landet. Det er ingen tilfeldighet at Shahbag ligger umiddelbart utenfor campus til Dhaka-universitetet. De universitetsutdannede var også blant fortroppene i uavhengighetskampen, og blant de første til å bli angrepet av den pakistanske hæren i marsdagene i 1971.

Motkreftene er islamistene, som ønsker å gjøre Bangladesh til et mer islamsk samfunn. Og som i 1971 ønsket å bevare den pakistanske fellesstaten. Mange av lederne av Jamat Islami i dag var aktive i 1971 – mot uavhengighet. Islamistene er ikke veldig store i landet. De får en fem prosent oppslutning i valg. Men de har manøvrert seg inn i maktposisjoner ved å være en viktig alliert i regjeringskonstellasjoner. Islamistene har ikke vært opptatt av å bli populære. De har vært opptatt av posisjoner – i skoler, i administrasjonen, i bankvesenet.

En kulturkamp. Men dynamikken i utviklingen handler mye om at det skal være nyvalg om ti måneder. Regjeringspartiet Awami League vant solid forrige valg, men har oppnådd lite i mellomtiden. Opposisjonen er optimistisk. Noe av det regjeringen har oppnådd er å få i gang rettssakene mot krigsforbryterne fra 1971. Men det tok lang tid å komme dit og foreløpig er bare tre mennesker dømt. Da den ene dømte, Abdul Quader Mollah, ble dømt til livsvarig fengsel gjorde han V-tegn til fotografene da han kom ut av rettsbygningen. Hvordan kan livsvarig fengsel være en seier? Fordi neste valg kan bety regjeringsskifte, og da er det opposisjonen som overtar. Det store opposisjonspartiet, BNP, er alliert med og avhengig av islamistene. BNP vil sannsynligvis benåde de dømte, for selv om partiet i teorien er for et oppgjør med krigsforbryterne fra 1971 er partiet samtidig villig til å vise medfølelse overfor det som nå er gamle menn. V-tegnet var en selvsikker manns tegn. Han regnet ikke med å bli sittende lenge i fengsel.

V-tegnet var provoserende. Demonstrantene krevde dødsstraff for slike som ham. Han er kjent som Slakteren fra Mirpur på grunn av uhyrlighetene han skal ha stått for i 1971. Demonstrantene ville sikre at han faktisk får sin straff.

Etter noen tid begynte Shahbag-demonstrantene også å kreve at hele partiet Jamat Islami bli forbudt. Regjeringen åpnet for både dette, og for dødsstraff. Hastelover ble forelagt parlamentet (som regjeringspartiet kontrollerer fullstendig) og gitt tilbakevirkende kraft.

Igjen er dette noe som også kan leses i lys av det kommende valget. Regjeringspartiet gjør bruk av lovverket og domstolene for å slå et hardt slag mot det rivaliserende partiet, BNP, og dets allierte, Jamat Islami.

På den ene side er det en kulturkamp som skjer mellom de som forstår seg selv som sekulære muslimer og de som ønsker at Bangladesh skal bli mer islamsk. På den annen side er dette en valgtaktisk strid hvor demonstrantene på Shahbag er blitt en del av en annen kamp. Et viktig spørsmål er hvordan velgerne tolker det som skjer. Demonstrasjonene på Shahbag mobiliserer titusenvis av mennesker hver eneste dag. Men i et land med 160 millioner mennesker er det stemningen utenfor hovedstadens sentrale områder som blir avgjørende i valg.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*