Telangana: Vernakularisering og sosiale bevegelser i Andhra

Inger Hannisdal, India områdestudier, IKOS, UiO

jagore_telanganaMed de siste ukenes demonstrasjoner for Telangana – oppprettelse av en egen delstat i området rundt Hyderabad – har en over femti år gammel kampanje igjen havnet på nyhetsagendaen i India. De siste tiårene har sosiale bevegelser som denne spilt en viktig rolle i indisk politikk og valgkamp. Men fører slik politisering av identiteter til at demokratiet slår dypere røtter i det indiske samfunnet, eller er tendensen mer mot populisme og opportunisme?

I «The Vernacularisation of Democracy» argumenterer Lucia Michelutti for at vernakularisering og identitetsbasert politikk i India så en kraftig økning på 90-tallet med suksessen til kastebaserte partier som BSP i nord-India[1]. Men vernakularisering – der politisk kultur baserer seg på lokale sosiale institusjoner og identiteter som kaste, religion og språk, samt politisering av slike identiteter – er ikke noe nytt fenomen i India. Telangana-bevegelsen og identitetsbasert politikk i Andhra Pradesh er eksempler på dette. I løpet av 80-tallet oppnådde Telugu-nasjonalister   høy representasjon, med partiet Telugu Desam Party (TDP) som ble stiftet i 1982 av den karismatiske filmstjernen N. T. Rama Rao. Partiet ble stiftet for å ivareta interessene til den telugu-talende befolkningen i Andhra, i tillegg appellerte det til lavere samfunnslag. NTR’s skuespillerkarriere, der han framstilte guder fra hindu-myter som hjalp fattige og svake med å unnslippe verdens onder, spilte en betydelig rolle for partiets popularitet hos kvinner og den fattige, ikke-utdannede befolkningen på landsbygda.[2] I 1984, året for Rahul Gandhis jordskredvalg med Kongresspartiet, var Telugu Desam det nest største partiet i Lok Sabha.

Etter NTRs død i 1995 fortsatte svigersønn og etterfølger Chandrababu Naidu tradisjonen med populistisk valgkamper. Men partiet mistet støtte, spesielt på grunn av Naibus økonomiske liberalisering[3] som gikk spesielt hardt utover bøndene i Telangana-området[4], der selvmord blant gjeldstyngede bønder har fått mye medieoppmerksomhet. Partiets velferdsprogrammer ble hindret av et ineffektivt og korrupt system.[5] Partiet fikk også kritikk fra egne rekker for ikke å støtte Telangana-bevegelsen, til tross for at partiet var alliert med BJP som hadde vist både med ord og handling at de støttet dannelse av mindre delstater[6], og i 2004 tapte Congress-TDP-alliansen stort mot BJP og deres allierte.

I valgsirklene Warangal, Hanamkonda, Karimnagar, Medak og Adilabad, som alle ligger innenfor Telangana-regionen, var det separasjonspartiet Telangana Rashtra Samithi som vant stemmer fra TDP og BJP[7]. Telangana Rashtra Samithi (TRS) ble stiftet av den populære politikeren K. Chandrashekar Rao (KCR) etter et han brøt med TDP i 2001. Gjennom 2000-tallet har han vært en profilert figur som har brukt ukonvensjonelle midler for å piske opp stemningen rundt Telangana-bevegelsen, blant annet med en sultestreik i slutten av 2009.[8]  At politikere tar initiativ eller involverer seg i protestbevegelser og aggressiv agitasjon for enkeltsaker er ikke noe ukjent fenomen, heller ikke at de i ettertid høster prestisje og gode valgresultater. Det kanskje beste eksempelet på dette er hvordan BJP agiterte for Ayodhya på starten av 90-tallet. Selv om de måtte se seg slått i valget av en allianse mellom Samajwadi Party og BSP var de det største partiet i Uttar Pradesh i 1993[9], året etter ødeleggelsen av Babri Masjid. I det tilfellet brukte BJP Ayodhya til å skape skarpere skillelinjer mellom hindu- og muslimske identiteter, for så å drive valgkamp basert på denne hinduidentiteten. Et annet eksempel er Shiv Senas engasjement i den siste tidens protester mot voldtekt, der de har gjort PR-stunt som blant annet å dele ut kniver til kvinner i Mumbai[10].

Dette passer godt med hva som i følge velgere fra Andhra spiller inn på partivalgene deres. I intervjuer fra en landsby i etterkant av valget i 2004 oppga innbyggerne at det var viktig at kandidatene ble oppfattet som gode personer og at de var tilgjengelige for velgerne[11]. I tillegg vil Indias fattigste, som er en formidabel velgermasse, ofte se staten og dens tjenestemenn i lys av erfaringer fra ikke-statlige sosiale nettverk heller enn det offisielle byråkratiet[12]. Det er ikke vanskelig å trekke konklusjonen at deltagelse i sosiale bevegelser, for ikke å si identitet som politisk virkemiddel i seg selv, kan hjelpe til med å gjøre det sosiale gapet i et slikt møte mindre.

Så representerer vernakularisering og identitetspolitikk en fordypning av demokratiet der demokratiske institusjoner og normer i økende grad blir rotfestet i folks bevissthet, eller er det heller er en tendens mot populisme, lokale stormenn og patron-klient-forhold? På den ene siden har politisk bevissthet økt i løpet av de siste to tiårene[13], og en demokratiseringsprosess spesielt i forhold til utviklingsprogrammer og fattigdom har i større grad involvert de lavere samfunnslagene.[14] Populisme kan i seg selv være et effektivt virkemiddel for å skape oppslutning rundt demokratiske institusjoner, særlig valg, og kanskje kan populistiske tendenser gis noe av æren for at demokratiet i India står så sterkt som det gjør den dag i dag. På den andre siden viser intervjuene fra Price og Srinivas’ artikkel om Andhra i forbindelse med valget i 2004 at å stemme på vinneren av valget ga ekstra gauravam, respekt,[15] og at lokale stormenn var forbundet med partiet de var knyttet til[16], en indikasjon på opportunisme. Velgerne stemte i første instans på kandidater som kunne tilby dem velferdsgoder og partikularistisk bistand,[17] og nevnte vannkrisen, korrupsjon og misnøye med den økonomiske liberaliseringen som viktige årsaker til at de stemte mot den sittende administrasjonen. Og selv om det er en viktig identitet- og språkdimensjon i Telangana-bevegelsen, er det likevel et vel så viktig økonomisk element knyttet til finanssenteret Hyderabad. Dermed kan man heller ikke se bort ifra et opportunistisk element i stemmesankingen til TRS i 2004.

Inger Hannisdal er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS3500 – India i dag: vekst, demokrati og miljø.

Forkortelser

TDP = Telugu Desam Party
BJP = Bharatiya Janata Party
NTR = N. T. Rama Rao
TRS =  Telangana Rashtra Samithi
BSP = Bahujan Samaj Party

Referanser

  1. Lucia Michelutti: The Vernacularisation of Democracy, Routledge, 2008
  2. Atul Kohli: The NTR Phenomenon in Andhra Pradesh: Political Change in a South Indian State, Asian Survey, vol. 28, no. 10
  3. Pamela G. Price: Development, Drought and Campaign Rhetoric in South India: Chandra Babu Naidu and the Telugu Desam Party, 2003–2004
  4. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s.107
  5. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s.98-99
  6. The Hindu: Telangana finds a new man and moment, av R. J. Rajendra Prasad, 2001
  7. Report on the general elections to Lok Sabha and Andhra Pradesh Legislative Assembly (2004), General Adminstrations (Elections) Department, Government of Andhra Pradesh: http://ceoandhra.nic.in/Statistical2004.pdf
  8. New York Times: A Politician Goes Hungry to Redraw India’s Map, 10/12/2009
  9. UNHCR: Results of the Nobember 1993 elections in Uttar Pradesh
  10. BBC: India’s Shiv Sena party gives knives to women for protection, 24/01/2013, http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-india-21175740
  11. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s. 104, 109
  12. Corbridge/Williams/Srivastava/Véron: Seeing the State: Governance and Governmentality in India, s. 108
  13. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s. 97, 99, 108
  14. Corbridge/Williams/Srivastava/Véron: Seeing the State: Governance and Governmentality in India, s. 82-84
  15. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s. 103.
  16. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s. 97
  17. Pamela Price/Dusi Srinivas: Hvorfor stemmer folk, og i håp om hva? Intervjuer fra en sørindisk landsby, i Demokrati på indisk, s. 91

Leave a comment

Your email address will not be published.


*