Arbeidskvinner i India. Kjønnsforskjeller og økonomiske konsekvenser

Sofie Prestegård, India områdestudier, IKOS, UiO

working_womenEn bil snirkler seg som en skilpadde gjennom tett trafikk og kvelende varme i Chennai. ”Som du kanskje ser så kjører jeg. Det er det ikke så vanlig at kvinner gjør.” Den store, smilende moren fra Tamil Nadu smiler stolt mot meg. Hun var en ledende skikkelse i familieforretningen og var nylig kommet tilbake fra en forretningsreise i Sri Lanka. Hun  var den første indiske moren jeg møtte, og det ante meg ikke at hun var en av få. Senere skulle jeg møte flere mødre. En av dem fra Calcutta. Hun hadde en bachelorgrad, men jobbet ikke. Sønnene hennes tok høyere utdannelse ved et eliteuniversitet i Singapore. Datteren ved et i India. Hun hadde viet sin kunnskap og sin tid til å gi barna sine en bedre framtid. Men hva er egentlig så galt med det?

Er det egentlig en fordel med hjemmeværende kvinner i India? Med en forelder hjem kan menn fokusere bedre på sitt arbeid, og kvinnene kan følge opp barna slik at de får bedre utbytte av utdannelsen? Eller hindrer de Indias økonomi til å nå sitt fulle potensial?

Indias økonomiske framgang er ikke ny, men den er unik. I motsetning til dragen i øst satses det ikke på eksport, men innenlandske markeder.  Indias egen befolkning skal legge igjen penger på kjøpesentrene og restaurantene. Det er servicenæringen og ikke gammeldags industri det skal satses på. IT-kompetanse skal trumfe rask low-tech produksjon. Dette er den indiske modellen. Kan den bli en suksess uten at flere kvinner deltar i yrkeslivet? Professor i utviklingsstudier Barbara Harris-White er overbevist om at kjønnsstrukturer og kastesystemer, må spille på lag for å få  til en god markedsøkonomi. I boka India Working skriver hun at kvinner holdes utenfor arbeidslivet,  og med det forsvinner motoren som er nødvendig for å få til ønsket økonomisk vekst i India. Halvparten av arbeidsstyrken utnyttes rett og slett for dårlig.

Men hvor godt stemmer dette bildet egentlig? Kvinners andel av arbeidsmarkedet er rundt 20 prosent, og da tar vi ikke med landbrukssektoren hvor kvinner ofte har viktige arbeidsoppgaver. I følge FN jobber 89,5 prosent av de arbeidsaktive kvinnene i landbrukssektoren. Poenget er heller snarere at det er færre kvinner i betalt arbeid enn menn. Det er også viktig å huske på at India er et komplisert land, og som med de fleste samfunnsfenomener i India er det store regionale og sosiale forskjeller. Levestanderen i Gujarat er for eksempel langt høyere enn i Madhya Pradesh, som i dette tilfelle reflekterer den økonomiske veksten i regionene. Disse sosioøkonomiske faktorene legger grunnlag for hvem som får muligheten til å ta høyere utdannelse med god stander.

Utdanning og læring er det lang tradisjon for i India. Landet presenterer et bilde av imponerende vitenskapelig og teknisk fremgang, samtidig som det fremviser massiv analfabetisme og et svakt utdanningssystem.. I følge tall FN la frem i 2008 er 60-79 prosent av den voksne befolkningen i India analfabeter.  Men også her er det store geografiske og kjønnsmessige forskjeller. I Kerala er det bare 6 prosent analfabeter. I de fire delstatene i det såkalte hindibeltet, Bihar, Uttar Pradesh, Madhya Pradesh og Rajasthan, bor nesten 50 prosent av landets analfabeter, og ikke minst kvinnene utgjør to tredje deler av analfabetene. En liten men økende del av befolkningen tar høyere utdannelse, og ved de indiske universitetene nærmer jentene seg flertall. Trebarnsmoren i Calcutta er en av disse. Hun hadde muligheten til å ta utdannelse. Har du penger har du muligheten til både å få god utdannelse i India. Er det da riktig av henne å ikke bruke denne utdannelsen for å bygge opp den kunnskapsbaserte økonomien i India? Jeg spurte henne aldri . Hun ville kanskje sukket dypt? Spørsmålet er farget av norsk kultur, og personlig trykker jeg likestilling like tett til brystet som brunost og binders. Vi har alle hørt statsminister Jens Stoltenberg si at det er norske kvinners yrkesdeltakelse som er Norges viktigste verdi, ikke Oljå.

To år etter møte er jeg fortsatt nysgjerrig på hva som hindret henne. I boka ”Seeing the State”  (Corbridge og co.) understrekes det at det finnes tydelige ulike kjønnsrelasjoner fra lokalsamfunn til lokalsamfunn. For eksempel har høykaste kvinner flere restriksjoner når det gjelder å jobbe utenfor hjemmet enn lavkaste kvinner (s.96).  Dette er ofte kulturelt betinga restriksjoner.  Artikkelen ”Weaving for IKEA” i ”Globalizing India” (Fuller og Co) viser hvordan Indias stadig mer globaliserte økonomi endrer arbeidsvilkår for indiske kvinner. Her er det lokale forskjeller som avgjør hvem som får de nye arbeidsplassene hos Sri Murugam Rug Export Company, som produserer tepper til IKEA. Veldig mange kvinner ble rekruttert.  Arbeidet ble populært, spesielt blant den store kvinneandelen ute på jordene, som nå kunne ta steget ut av solsteken og heller sitte inne å veve. Så populært at man nå så en endring i hvor indiske familier bosatte seg. Kvinnens arbeidsmuligheter la premissene for kjernefamilien. Den amerikanske økonomen Sylvia Ann Hewlett skiver at erfaringene til ambisiøse kvinner India gir både grunnlag for håp og uro. I følge Hewlett er det flere indiske kvinner som ønsker seg en topp jobb enn i hennes eget hjemland, og 80 prosent av dem elsker jobben sin. Likevel sliter mange med dårlig samvittighet når foreldrene deres eldes. Å velge arbeid foran sine nærmest blir vanskelig. Det rapporteres også om at kvinner behandles ulikt på arbeidsplassen sin, på kjønnsgrunnlag. Det er kanskje ikke så unikt for India, men i India har mer enn halvparten av de utdannede kvinnene opplevd diskriminering som er så alvorlig at de vurderer å gi opp karrieremålene sine.

Hvilke konsekvenser får dette? Karl F. Inderfurth og Persis Khambatta skriver i India’s Economy: The Other Half at Indias GDP taper på at det er lav kvinnelig deltakelse i økonomien. Lakshmi Puri, visegeneralsekretær for FN Kvinner, sa i 2011 at Indias økonomiske vekst kunne økt med 4,2 prosent om kvinner fikk bedre muligheter i India. Det ville presset Indias nåværende vekst til opp mot 11 prosent.  The World Economis Forums årlige globale rapport om kjønnsgap viser at India har blant de laveste prosentandelene av kvinner i arbeidsmarkedet.  På rangeringen av 135 land ligger India på 113 plass. Verdensbankens rapport ”Flere og bedre jobber i Sør-Asia”, viser at dette er et regionalt problem. Den kvinnelige yrkesdeltakelsen er blant den laveste blant alle utviklingsland.  Har India råd til dette?

Sofie Prestegård er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS3500 – India i dag: vekst, demokrati og miljø.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*