Økonomisk usikkerhet i India

Torstein  Torblå, India områdestudier, IKOS, UiO

(Kilde: reuters.com)

Indias korrupsjonsrykte har kommet seg de siste årene. Landet har samtidig hatt en nesten tosifret økonomisk vekst, og inderne ser ut til å være optimistiske. Men Indias politiske ubesluttsomhet kaster lange skygger over landets økonomiske fremtid. India har et svært stort fokus på korrupsjon, nettopp fordi dette er og har vært et utbredt problem der. Landets høye økonomiske vekst har skapt store økonomiske verdier. Problemet er at verdifordelingen i for stor grad har blitt kontrollert av det offentlige, og fordelingsprossessen er styrt av politikk. Bevilgninger foretas av politikere og byråkrater – noe som i India er to sider av samme mynt.  Resultatet ble utbredt korrupsjon. Velgernes tillit til politikerne er lav, og hvem man stemmer på bestemmes i alt for stor grad av identitet og geografi. Styrtrike forretningsmenn  med politiske forbindelser tjener penger på bekostning av befolkningen. Resultatet er at byråkratene og politikerne stikker hodet i sanden  når kontroversielle avgjørelser skal tas: Den tapende part i saken kan  raskt rope korrupsjon, og det er det siste en politiker i India ønsker å høre. Man risikerer altså å tape mer enn man  kan vinne ved å engasjere seg i slike saker.

Her vil kanskje noen protestere og påpeke den positive utviklingen India har opplevd i nyere tid. Er ikke klager om korrupsjon og mangel på reform i India noe som snart burde høre fortiden til? Bare se på noe av det landet har oppnådd i nyere tid: sterk økonomisk vekst, utbredelse av lese- og skriveferdigheter, flere jenter i skolene, høyere realinntekt, situasjonen på landsbygda har forbedret seg og veinettet blir stadig bedre. Men det er trøbbel i Paradis. Landets økonomiske vekst har på få år halvert seg fra 10 til 5 prosent, staten går med farlig store underskudd og handelsbalansen overfor utlandet er dårlig. Enkelt forklart betyr  det siste punktet at for mye penger strømmer ut av India, og ikke nok strømmer inn. Dette er langsiktige problemer, og ville for et land som Norge ikke vært noen stor trussel. For et industrialiserende land som India kan de imidlertid være langt mer alvorlige, da man risikerer å kvele veksten i landet både på kort og lang sikt. Høy inflasjon tvinger sentralbanken til å holde renten høy, og det er usikkerhet i markedene. Indiske investorer tør ikke investere, og utenlandske selskaper blir skremt vekk av indiske politikere.

Landet trenger desperat økonomiske reformer. Noen blir fortsatt forsøkt gjennomført, men møter ofte eksplosiv motstand fra opposisjonspartier og løper som regel ut i sanden. Det kan påstås at India ikke har opplevd noen virkelige økonomiske reformer på over 20 år. Den gang, i 1991, tvang det Internasjonale Pengefondet (IMF) dem gjennom da India hadde økonomiske vanskeligheter. Det var ikke før disse reformene at India virkelig ble åpnet for handel med omverdenen. Det er da heller ikke så rart at de ikke fikk alt på plass med en gang. Problemet er mangelen på vilje til å gå tilbake til tegnebrettet. Den nåværende Indiske regjeringen holdes i sjakk matt av opposisjonen, og nasjonen venter på valget i 2014. Men hvordan kan India styres tilbake på rett kurs? Svaret er dessverre at de indiske politikerne ser ut til å være mer opptatt av «sine» stater, statene som gir dem maktgrunnlaget deres, enn av India som en helhet. De største og rikeste statene kan ha enorm påvirkning på landets politikk. Statene krangler stadig seg imellom, som regel om ressurser, og politikerne er deres talerør.

Den eneste politikeren som synes å kanskje kunne effektivisere India er Narendra Modi fra partiet BJP. Han har gode resultater å vise til fra delstaten Gujarat, som han har styrt i lang tid. Modi selv sier at han er på et oppdrag for å tjene India. Forretningsmenn fra hele India har strømmet til Gujarat, som kan skilte med et effektivt byråkrati og en velstyrt infrastruktur. Samtidig har Modi mange støttespillere i befolkningen. Men Narendra Modi er ikke universelt likt. Han blir oppfattet som fanatisk og kontrollerende av noen, mens andre forguder ham. Det største problemet er likevel opptøyene som fant sted i Gujarat i 2002, like etter at han kom til makten. Her døde over 1 000 mennesker, hovedsakelig muslimer, og mange mener at Modi lot det skje.

Og det er velgerne alt koker ned til. For det er de som sitter med ansvaret her. Tro det eller ei: De fleste av dem er ikke interessert i økonomiske reformer. For mange indere har økonomisk liberalisering gått hånd i hånd med korrupsjon og en stadig mer ujevn inntektsfordeling: Styrtrike politikere og forretningsmenn med forbindelser fører livsstiler som opprører rettferdighetssansen hos velgerne. Hos mange indere har alt dette smeltet sammen til en negativ holdning til reform. Man kan altså ikke anta at velgerne vil stemme økonomisk fornuftig ved neste valg i 2014.

Hvis fokuset i politikken kan flyttes fra regionale forskjeller til nasjonale utfordringer har India allerede kommet langt på veien mot ny økonomisk vekst. For alle i India ønsker å fortsette den økonomiske veksten. Problemet er regionale interessemotsetninger og mangel på tillit. India trenger handlekraftige politikere som kan samle landet, og de må ikke holdes tilbake av en heksejakt på korrupsjon. Og India har to år på å finne dem.

Torstein Torblå er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*