Selektiv abort i India

Alexander Berger og Håkon Tunold, India områdestudier, IKOS, UiO

(Source: reuters.com)

Selektiv abort av jentefostre i India har ført til enorme kjønnsmessige skjevheter i samfunnet. Hva slags årsaksforklaringer har vi for dette, og i  hvilke deler av samfunnet finnes forskjellene?  I dette innlegget vil vi prøve å kartlegge skjevheten og dermed gi et godt grunnlag for drøftingen.

I India har det vært utført inntil ti millioner selektive aborter av jenter de to siste tiårene. På et månedlig basis tilsvarer dette rundt 50 000 jentefostre, og regnet om til det daglige gjennomsnittstall betyr det at det daglig fødes 7 000 færre jenter enn det som ville vært biologisk naturlig. Dette fastlås av en studie publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet.[1]  Siden 1980 har det forsvunnet 40 millioner barn som ’offisielt ikke eksisterer’[2]; noen blir erklært dødfødte, og i noen grad skyldes det barnedrap etter ikke-rapporterte fødsler. Jenter i alderen 0-6 år er særlig utsatt. Indiske myndigheter har forsøkt å endre den negative utviklingen, men tiltakene har til nå ikke sett ut til å være særlig effektive.

At det er jentefostre som er mest utsatt kan virke ironisk i et samfunn der gudinner står sentralt i religionen, og kvinner inntar ledende posisjoner og verv i politikken gjennom demokratiske valg. Så hvorfor har det seg da slik at gapet mellom antall fødte gutte- og jentebarn bare øker?

Økt velstand – færre jenter?

Det er påfallende å tro at fattigdom spiller stor rolle. I et land som Kina skyldes den markante ubalansen mellom gutter og jenter i dag primært av ettbarnspolitikken, noe som fører til at gutter foretrekkes av rent praktiske årsaker. De mindre velstående familiene har tidligere gjort seg avhengig av noen som kan forsørge seg når alderdommen inntreffer. Men fattigdom og nød er ingen utslagsgivende faktor for å tolke problemene i India; landet har gått fra å være et jordbrukssamfunn der det var funksjonelt å ha flere barn, til en mer variert økonomi der utdannelse står på toppen.  Det kommer derimot frem at antall jentebarn særlig er lavt blant velstående og velutdannede mødre. Og flere jentefostre blir abortert, særlig når familien har en datter fra før av.

Dr. Anand Krishnan, ved Indias institutt for medisin og forskning, har lenge forsket på kjønnsroller i India[3], og bekrefter at kjønnsselektiv abort blant høyt utdannede og velstående er mer utbredt enn hos familier som lever i umåtelig fattigdom. Til tross for økt velstand, har ikke tankesettet endret seg.

Sosioøkonomiske forhold spiller en viktig rolle. Kjønnsrollemønstrene ligger tungt inngrodd i forhenværende hinduiske tradisjoner, og skikken om medgift (dowry) er her en bidragende årsak. En ting har derimot Kina og India til felles; det er to voksende stormakter med en karakteristisk teknologisk og økonomisk fremgang. Et mer utstrakt bruk av sonogram (ultralyd) tidlig i svangerskapet med påfølgende opplysning om barnets kjønn har åpnet for at flere mennesker ikke lenger trenger å føde uønskede barn. Og i de fleste tilfeller gjelder dette jentefostre.

Den teknologiske og økonomiske fremgangen har bidratt til et økt tilbud for ultralydsklinikker. Mens en ny ultralydsmaskin kan koste opp mot 30 000 kr, kan en brukt maskin koste rundt 11 000 kr. Ultralydundersøkelsen koster mellom 500 og 1300 kr. Flere og flere foreldre drar til ultralydundersøkelsers for å fastslå kjønnet på barnet, og slik er ultralydundersøkelser blitt et stort område der det gis stor profitt for opportunistiske leger.

Kulturelle preferanser

Som nevnt, er skikken om medgift en bidragende årsak til gapet. Dowry, eller medgift, er en gave slekten til kvinnen overlater mannen når hun gifter seg. Ofte fører dette til at jenter blir en økonomisk byrde, og gutter sees på som en bedre investering i fremtiden. Om ’dowryen’ ikke oppfylles, kan det gå galt. Det finnes flere dowry-relaterte dødsfall, som hvor en svigermor utilsiktet setter fyr på svigerdatteren sin[4]. I 2006 ble det anmeldt 7 618[5] slike dødsfall , men dette er bare toppen av isfjellet. Mange saker blir ikke anmeldt. Kvinnegrupper hevder at for hver anmeldte sak er det 250 som ikke anmeldes, og kun 10% av disse tilfellene blir rettsforfulgt.  Medgiften er en del av pakken med kjønnsbasert diskriminering og vold. I kjølevannet av den økonomiske liberaliseringen, velstanden og kjøpekraften, har krav til medgift bare økt.

I 1961 forbød Indian Civil Law noen form for forespørsel,  betaling eller forventning om medgift som honorar for ekteskapet. Men dette fenomenet er fremdeles svært utbredt blant de mer velstående familiene i India, til tross for et atskilligere mer liberalt og sekulært samfunn. Men i likhet med mange andre asiatiske land, foretrekkes gutter, ikke bare på grunn av skikken om medgift, men også på grunn av andre kjønnsrollemønstre og tradisjoner. I India er det tradisjonelt at det er sønnen som bærer familienavnet videre og ikke jenter, siden de tar navnet til sin nye ektemann. En kulturell preferanse for å få sønner er også vanlig blant mange indiske muslimer. Samtidig er det viktig å påpeke at i Koranen presiseres det at ved brudepris er det bruden som er den rette mottaker, kontra mannen i hinduismen .

Tiltak fra myndighetene

Indiske myndigheter har lenge forsøkt å snu den negative utviklingen, men det har ikke gitt resultatene de ønsker. Skal de noen gang klare å snu trenden med kjønnsselektive aborter, må nye tiltak til. Hva skal til for at holdningen til leger rundt kjønnsselektiv abort forandres? Myndighetene har allerede forbudt å opplyse om kjønn på fosteret etter ultralydundersøkelse, men det ser ikke ut som om dette håndheves i det trivielle liv. Det er derfor viktig at regjeringen fører en knallhard nulltoleransepolitikk slik at lovene faktisk fungerer  i praksis, og leger får inndratt legelisensen dersom loven brytes. Dette gjelder særlig de privatpraktiserende, ettersom det er her problemet er størst.

Noen leger har allerede blitt tiltalt for lovbrudd, men reguleringen i den private helsesektor er fortsatt svært begrenset. Derfor kunne det være optimalt for indiske myndigheter å kun tillatte ultralydundersøkelser ved offentlige institusjoner og klinikker. Der har man større kontroll på hva som skjer, siden det meste som foregår bli loggført. Dette er selvfølgelig ønsketenkning, og noe som neppe lar seg gjennomføre. Man kan ikke nekte privat helsepersonell å skaffe seg ultralydmaskiner på egne klinikker.

Sosiale og geografiske forskjeller

Ettersom det helhetlige bildet fremstilles slik at gutter foretrekkes fremfor jenter i store deler av India, kan det være interessant å se i hvilke deler av samfunnet dette primært gjelder. Antall aborter av jenter øker i alle deler av India, men det er noen delstater som skiller seg ut. Det er mest utbredt i vestlige og nordlige delstater som Maharashtra, Gujarat, Rajastan, Haryana, Uttar Pradesh og Punjab. På toppen av listen over stater med høyest GDP i India finner vi Maharashtra. Her finnes det en stor middelklasse med penger og god tilgang til sofistikert teknologi som ultralyddiagnostikk. Enda verre er det at praksisen med kjønnsselektiv abort ser ut til å spre seg overalt i IndiaDet som er interessant å se på er at det er i de rikeste delstatene praksisen med kjønnselektiv abort øker mest og det nå fødes betydelig færre jenter enn gutter. Vi vil nødig trekke noen direkte dogmatisk parallell mellom velstand og få jentebarn. Men det er vanskelig å unngå. Mens kjønnsubalansen i Kina henger sammen med ettbarnspolitikken, som tidligere nevnt, er det i India en klar sammenheng mellom økt kjøpekraft og økonomisk framgang. Der folk har råd til å kjøpe seg ultralyddiagnostikk, fødes det færre jentebarn.

Konklusjon

India topper listen til FN sammen med Somalia, Afghanistan, Kongo og Pakistan over  land det er farligst for kvinner. Visse kulturelle og religiøse tradisjoner har gitt India dette stempelet, og fjerning av jentefostre og drap på spedbarn er et stort problem sammen med menneskehandel. Det blir spennende å se i fremtiden om myndighetene kan jevne ut den uheldige kjønnsubalansen. Men en ting er sikkert, dette stempelet er ingen god søknad for India som sterkt ønsker et permanent sete i sikkerhetsrådet.

Alexander Berger og Håkon Tunold er BA studenter ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Kilder

[1] http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(11)60649-1/abstract

[2] http://www.ibtimes.com/india%E2%80%99s-40-million-%E2%80%98missing%E2%80%99-girls-pervasive-problem-gendercide-videos-383226

[3] http://jezebel.com/sex-selective-abortions/

[4] http://edition.cnn.com/WORLD/9608/18/bride.burn/

[5] http://www.un.org/womenwatch/daw/egm/vaw-gp-2005/docs/experts/kishwar.dowry.pdf

1 Comment on Selektiv abort i India

  1. I think the 2011 census indicated that the tide had turned in e.g. Punjab, Haryana, Gujarat and a few other states with a very poor track record in terms of child sex ratio. How does one explain this? One theory says that an increase in female foeticide can be a transitory phenomenon that occurs in contexts of economic and demographic transition, that is, when people prosper and chose to have fewer children. Once the new family structure has firmly established itself, the strong preference for sons gradually wanes. China has, for instance, seen some slight improvement in their child sex ratio over the past few years; but then again, there have been a good deal of state sponsored campaigning on the issue in China.
    In the wake of the publication of the alarming census results I also remember that Frontline had a couple of fairly interesting articles based on visits to a couple of villages in Punjab and / or Haryana, where the preference for sons was / had been very strong.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*