Politisk motivert Gujarat-dom?

Kristian Neegaard, India områdestudier, IKOS, UiO

(Source: indianaxpress.com)

27. februar 2002 ble et tog satt i brann i Godhra, i delstaten Gujarat i Vest-India. 58 hindupilegrimer døde, og dette var startskuddet til det som skulle utvikle seg til å bli den blodigste religiøse striden i India siden 1992. Volden som utspilte seg skapte et krater mellom hinduer og muslimer, som selv i dag, ett tiår senere ikke har fått noen bro. I tiden etter opptøyene har mange blitt dømt for sin rolle under massakrene. Nylig har den indiske høyesterett også begynt å dømme politikere og andre ledere for deres rolle under disse opptøyene. Disse rettsakene vil kunne være med på å avgjøre hvilket politisk parti som vinner valget i Gujarat senere dette året. De er derfor blitt meget politisert. Hvordan skal vi forstå disse rettsakene?  

Gujarat symboliseres ofte med Mahatma Gandhi, forkjemperen for fred og toleranse. For litt over ti år siden ble delstaten bedre kjent for blodige opptøyer. I motsetning til Gandhis visjoner dreide fokuset seg over mot hat og intoleranse. Brutaliteten som utspilte seg har i ettertid blitt et av kjennemerkene for opptøyene. I mange tilfeller ble brutalitetens sanne ansikt vist frem, da voksne og barn ble brent til døde. Voldtekter i det ellers konservative samfunnet ble også svært utbredt.

90 prosent av Gujarats innbyggere er hinduer, og delstaten preges av sterke religiøse og etniske motsetninger. Det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party, BJP, ledet av Narendra Modi, satt i 2002 ved makten i Gujarat, og gjør det fortsatt. BJP ble kjent for sine islamkritiske appeller til hinduiske folkemasser under opptøyene, og mange mener at de bidro til å ildne opp under et allerede provosert folk. Angrepet i Godhra, som resulterte i 58 døde hinduiske pilegrimer, utviklet seg fort til det som kunne ligne en reprise av religiøst motivert vold, som en kan kjenne seg igjen i fra delingen mellom India og Pakistan i 1947.

Hva skjedde egentlig i Gujarat i 2002?

Det konfliktbaserte forholdet mellom de to største religionene i India våknet igjen til live da Sabarmati Express Train ble angrepet og satt i flammer av en muslimsk mobb i 2002. 58 hinduer mistet livet, hvorav 15 var barn. Angrepet var et resultat av rykter fremsatt i det lokale muslimske miljøet om at en gruppe hinduiske pilegrimer hadde kidnappet muslimske jenter. Dette førte til gjenangrep der hinduer drepte muslimer, og vice versa. De neste fire månedene var preget av opptøyer i store deler av den indiske delstaten, noe som ifølge myndighetenes offisielle beregninger resulterte i 790 drepte muslimer og 254 drepte hinduer, inkludert de drepte i tog-angrepet i Godhra. Andre mer uoffisielle kilder hevder at antall døde er nærmere fem ganger så høyt, med en klar majoritet av drepte muslimer. Human Rights Watch meldte ifra om politifolk som stod passivt og lot opptøyene skje, i tillegg til politi som aktivt tok del i opptøyene.

Politisk innblanding

Politikere, spesielt Narendra Modi fra BJP, holdt ofte appeller under opptøyene. Mange mener dette (blant annet beskrevet i Editors Guild Report 2002) var med på å demonisere den muslimske minoriteten. Mens titusener av muslimer var på flukt og bodde i flyktningleirer, holdt Narendra Modi 9. september 2002 en av sine taler, hvor han uttalte:

Brødre skal vi bry oss om flyktningeleirer? Skal jeg starte produksjonsfabrikker for babyer der? Hvis vi vil utvikle Gujarat, trenger vi å lære disse menneskene som øker folketallet en lekse.

I 2009 utnevnte Indias høyesterett en granskningsgruppe som blant annet skulle ta for seg BJP sin involvering i opptøyene. Ifølge en konfidensiell rapport utgitt i 2011 fra denne granskningsgruppen ble Modi beskyldt for indirekte rettferdiggjørelse av drap på muslimer. BJP mente deler av rapporten var en politisk konspirasjon mot dem. Modi har blant annet blitt etterforsket for sin rolle under Gulberg-massakren. Han er ennå ikke dømt i noen sak, men må fortsatt  svare på spørsmål om sin rolle under opptøyene, samtidig som han går til valg for å bli statsminister i India.

Naroda Patiya

En av de mest kjente hendelsene fra opptøyene er Naroda Patiya-massakeren.

I Naroda, utenfor storbyen Ahmedabad, måtte 97 muslimer bøte med livet. Det er i tilknytning til denne massakren at vi i dag ser politikere og ledere bli dømt. Babu Bajrangi, den religiøse lederen for Bajrang Dal, ble 31. august 2012 dømt til livstid i fengsel, mens tidligere minister i Gujarat, Maya Kodnani, ble dømt til 28 år i fengsel. Retten dømte dem på grunnlag av deres rolle under opptøyene, som bidro ytterligere til opptøyer.

Naroda Patiya-rettsaken viser at ikke bare ”vanlige borgere” kan bli dømt for hat-og voldskriminalitet. Rettsaken viser at også politikere og andre ledere kan bli dømt for politisk sammensvergelse og oppfordring til vold i India.  Det er nå blitt allment akseptert å snakke om lederes negative innflytelse i opptøyene. Dette kan sees på som en seier både i India og i internasjonal sammenheng, noe som styrker Indias tittel som verdens største demokrati.

På en annen side kan man tenke seg til at Indias befolkning ”krever at noen med makt må tas”, siden opptøyene var av et så stort omfang.  Man kan undres over hvem som har blitt dømt i forhold til dokumentasjonen som angivelig er presentert. Babu Bajrangi, dømt til livstid, er en klar hindureligiøs leder. Maya Kodnani, tidligere minister for kvinner og barns utvikling, og første kvinne i lovgivende forsamling i Gujarat, ble dømt til 28 års fengsel. Modi representerer en stor maktfaktor i kraft av en langt bredere støtte i befolkningen. Han er etterforsket, men ikke dømt. Han stiller nå som statsministerkandidat i India. Kan det være politiske motiver som ligger bak de to ovennevnte domfellelsene, og manglende domfellelse av Modi? Med bred tilslutning i befolkningen, er han sannsynligvis ønsket fram i det politiske maktspillet. Muligens har han også høytstående kontakter innenfor medier og det indiske rettssystem, som støtter han og er med på å rettferdiggjøre hans handlinger. Det er en kvinne og en religiøs leder som er dømt i disse sakene. Manglende dom på en mannlig politisk leder, som på tross av dokumentasjon for etnisk-religiøs sjikanering, taler ikke for demokratiet i India. Landet er utstrakt kjent for sin korrupsjon, og det er hovedsakelig menn som har den politiske makten. Kan det være at Kodnani og Bajrangi er blitt dømt for å legitimere Modis statsministerkandidatur? Jeg vil si ja; det kan skyldes ønsket om å dempe uro, mildne massene og gi et bedre inntrykk av India og landets rettssystem som helhet,  både overfor egne borgere og internasjonale samarbeidspartnere. På en slik måte kan Modi løftes frem, og få sjansen til å bli Indias neste statsminister.

Kilder:

Ruud, Mageli og Price: Indias historie med Pakistan og Bangladesh

http://en.wikipedia.org/wiki/2002_Gujarat_violence

http://indiatoday.intoday.in/story/Godhra+carnage+a+conspiracy:+Nanavati+report/

http://www.gujarat-riots.com/hatespeechCM.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Narendra_Modi#Gujarat_violence

http://www.tehelka.com/story_main50.asp?filename=Ws130911Exclusive.asp

http://www.tehelka.com/story_main53.asp?filename=Ws290712MuslimLanding.asp

http://www.indianmuslimobserver.com/2012/02/special-report-gujarat-completes-its.html

http://www.washingtonpost.com/world/indian-court-convicts-former-government-minister-in-deadly-2002-riots/2012/08/29/3745a438-f1b3-11e1-b74c-84ed55e0300b_story.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Law_of_India

http://www.hrw.org/news/2012/02/24/india-decade-gujarat-justice-incomplete

http://www.gujaratassembly.gov.in/emembers12.htm

http://zeenews.india.com/blog/gujarat-assembly-elections-2012-the-countdown-begins_790.html

Kristian Neegaard er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*