Lokpal – et riktig steg i retning frihet?

Lise Bjerke, India områdestudier, IKOS, UiO

People taking part in protests in support of Jan Lokpal bill in India (Source: Pranav21391 CC-BY-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0), Wikimedia Commons)

”Kampen mot korrupsjon er Indias andre frigjøringskamp!” melder Anna Hazare, frontfiguren for folkebevegelsen India Against Corruption. (1) Hazare og hans Team Anna kjemper mot korrupsjon gjennom protester og sultestreiker, og prøver å presse regjeringen til å vedta antikorrupsjonslover. Sist i rekken er lovforslaget om en egen sivilombudsmann i kampen mot korrupsjon. Tanken bak forslaget er god, men det finnes hindringer på veien ombudsmannen må gå for å redde India ut av korrupsjonens klør.

Mange indere har lenge sett på korrupsjon i offentlig sektor som en del av hverdagen – et slags livets faktum – og en uunngåelig bivirkning av dårlig styresett og ledelse. De fleste har en opplevelse av at det generelt er politikere og offentlige tjenestemenn som er de mest korrupte av alle i samfunnet. (2) Dette må sees på som en dyp mistillit til egne folkevalgte, men ikke før de siste årene har denne mistilliten ført til de store protestene, som man kanskje skulle forvente.

Men noe er i gjære. Kampen mot korrupsjon har blusset opp de siste årene. Mediene har større fokus på korrupsjon, og de er selv aktive i å avdekke skandaler. (3) Det er de store sakene som får all oppmerksomheten – de hvor korrupsjonsdømte rikspolitikere og toppbyråkrater blir revet ned fra pidestallen. Dette mediefokuset har vært med på å gi større oppslutning til kampen mot korrupsjon, riktignok blant de som følger mediene.

Grasrotbevegelser som for eksempel India Against Corruption, har mobilisert titusener fra middelklassen. (4) De demonstrerer for innføringen av en antikorrupsjons lov, formulert i lovforslaget The Jan Lokpal Bill, hvor Jan betyr sivil og Lokpal betyr ombudsmann. (5) Utgangspunktet for aktivistenes formulering er et annet lovforslag, The Lokpal Bill, som ble lagt frem av regjeringen for det indiske parlamentet for første gang allerede i 1968. (6) Lovforslaget går ut på å opprette et ombudsmannsorgan (en juridisk representant) på statlig nivå, og også et lignende organ for hver stat, for å undersøke påstander om korrupsjon.  India Against Corruption kritiserer regjeringens forslag om ombudsmann for å ikke kunne motta klager fra den vanlige mann i gata. De vil heller innføre en sivilombudsmann, som åpner for klager fra alle samfunnslag. De hevder også at regjeringens lovforslag vil gi organet for liten makt, fordi ombudsmannen kun skal ha en rådgivende funksjon og ingen dømmende makt. (7) Et annet stort stridsspørsmål er om statsministeren skal være immun mot straffeforfølgelse så lenge han sitter ved makten. (8) Dette temaet er veldig aktuelt, ettersom Team Anna i vår rettet korrupsjonsanklager mot Manmohan Singh. (9)

På grunn av massedemonstrasjoner, Hazares sultestreiker – og medienes fyldige dekning av disse – ble regjeringen presset til et samarbeid med aktivistene om lovforslaget. Samarbeidet strandet i 2011, men i et nytt lovforslag fra regjeringen har aktivistene vunnet frem med mange av sine krav, blant annet at det skal være et eget ombudsmannsorgan i alle statene og at det skal avdekke korrupsjon også lengre nedover i byråkratiet. (10) Lovforslaget er fortsatt under behandling. Men hvis loven om en egen ombudsmann trer i kraft, finnes det noen hindringer på veien til et velfungerende organ?

Ombudsmannsorganet skal både være et tilsyn og et klageorgan. Siden det bekreftes at mange har førstehåndserfaring med korrupsjon i India (2), kan man anta at klagene vil strømme inn når ordningen blir opprettet. Hvorfor skulle de ikke det? Alle vil vel ha slutt på korrupsjon?

Det byråkratiske systemet i India er kjent som komplisert og tungrodd å manøvrere i. Moderne statlige institusjoner eksisterer i samspill med et stort antall segmenterte lokalsamfunn og politiske enheter som ofte gjør at regjeringens politikk er vanskelig å iverksette på en effektiv måte. (11) Det finnes et vell av reguleringer, forskrifter og lover som bedrifter og privatpersoner må forholde seg til. Dette fører til lang behandlingstid. Sammen med høye avgifter, fører dette til at det ofte er både billigere og raskere å godta en bestikkelse. Det er også blitt hevdet at lønnen til enkelte offentlig ansatte er for lav, og at de derfor ser seg nødt til å ty til korrupsjon for å få nok til å leve av. Hvis korrupsjonen som skjer er til fordel for både den som bestikker og den som blir bestukket, kan det være liten grunn for de å melde fra om korrupsjonen til ombudsmannen. For at klagene skal kunne strømme inn må derfor saksbehandlingen i forvaltningen bli enklere og gå raskere. Det vil si at prosessene, lovene og strukturene i forvaltningen må være strømlinjeformete, avklarte og presise. I tillegg må avgiftene på tjenestene være så lave at det ikke lønner seg å betale en bestikkelse. Dette gjelder selvfølgelig også for ombudsmannsorganet, da ingen vil ønske å klage hvis det er utsikter om lang behandlingstid og høye kostnader.

En annen nødvendighet for at det skal komme inn klager, er at folk vet om den nye loven og det nye organet. Et eksempel på at en ny lov ikke når ut til hele befolkningen, er en annen lov som også er ment å forhindre korrupsjon; The Right to Information Act (RTI), som trådte i kraft i 2005. En undersøkelse fra 2008 viser at 94 prosent av husholdninger under fattigdomsgrensen i India ikke kjenner til denne loven. (2) Hvis folk ikke kjenner sine rettigheter kan de bli utnyttet. Det offentlige kan fortsette å skjule informasjon, og nekte innsyn. Myndighetene har i liten grad gjort forsøk på å spre informasjon om RTI, og vi vet ikke om dette vil bli gjort bedre hvis Jan Lokpal blir et faktum. Undersøkelsen viser at det er lokale organisasjoner og antikorrupsjonsbevegelser, sammen med mediene, som har hatt mest å si for bevisstgjøringen rundt RTI og andre lover. (2) Demokratiindeksen fra The Economist i 2008 viser at valgdeltakelsen generelt er ganske høy i India, men at den politiske deltakelsen er lav. En betydelig andel av befolkningen deltar ikke i samfunnet på samme vis som resten (11). En utfordring for et eventuelt ombudsmannsorgan vil altså være å nå ut til alle deler av befolkningen. Informasjonen må både myndigheter, aktivister, lokale organisasjoner og medier være med på å spre.

Er det så noen utfordringer rundt tilsynsrollen til et eventuelt ombudsmannsorgan? Å føre tilsyn med et komplisert og uoversiktlig byråkrati kan garantert ikke bli noen enkel jobb. Selv om innføringen av RTI krever at alle offentlige myndigheter digitaliserer sin saksbehandling, er ikke dette nødvendigvis tilfellet i alle stater. (12) Det å avdekke korrupsjon er en tidkrevende jobb, og vil kreve samarbeid fra mange parter. Det vil også kreve et apparat med ansatte som er politisk uavhengige og ansvarlige. Ombudsmannsorganet bør selv kunne komme under etterforskning for korrupsjon. Det er også mange andre juridiske spørsmål som må diskuteres rundt ombudsmannsrollen. Skal organet ha dømmende makt? Hvis ikke organet skal ha dømmende makt vil det kunne til føre til korrupsjon lengre opp i systemet, etter saken har forlatt ombudsmannen.

Er det så grunn til å tro at loven blir innført? Etter at siste økt i parlamentet ble avsluttet i høst, har politikerne fått kritikk for å krangle mye og vedta lite. Regjeringen blir stemplet som ineffektiv, og resten av parlamentet blir beskyldt for lite villighet til samarbeid. (13) Ironisk nok var det enighet blant politikerne om igjen å revurdere, og ikke vedta The Lokpal Bill, lovensom blant annet har som mål å avdekke og straffe politikernes korrupsjonsvirksomhet. (14) Førtifire år har gått, og fortsatt er ikke regjeringens lovforslag behandlet ferdig og vedtatt.

Det er et lyspunkt at korrupsjonssaker har blitt en stor og viktig del av mediehverdagen. Det er et lyspunkt at det er flere folkebevegelser som kjemper mot korrupsjon. Vi kan håpe at dette ikke bare fører til at de store fiskene blir tatt, men også de små. Korrupsjonen rammer i stor grad de fattige – de som er mest avhengige av offentlige tjenester, og de som har minst tilgang på informasjon om lover og rettigheter. Korrupsjon er et administrativt problem. Overvåkning og ansvarlighet kan sammen føre til mindre korrupsjon, men da må systemet være lagt til rette for at denne overvåkningen og ansvarligheten skal kunne gjennomføres. Administrative reformer og nye lover er nødvendig. The Lokpal Bill er en liten del av noe større som må til. Og førtifire år blir fort til førtifem, førtiseks…

Litteraturliste

1. India Post. Anna Hazare on fast for ‘second freedom struggle’. India Post. 08. 06. 2011. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://www.indiapost.com/anna-hazare-on-fast-for-second-freedom-struggle/

2. Transparency International India. India Corruption Study – 2008. New Dehli : Transparency International India, 2008. ss. xviii, 20-21, 205. http://www.transparencyindia.org/resource/survey_study/India%20Corruptino%20Study%202008.pdf

3. CMS Media Lab. Face of Corruption in Indian News Media. New Dehli : CMS Research House, 2010. s. 2. http://www.cmsindia.org/Face%20of%20Corruption%20in%20News%20Media.pdf

4. Weiby, Hans Erik. 10.000 demonstrerte mot korrupsjon i India. NRK Nyheter. 20. 08. 2011. [Sitert: 12 10 2012.] http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7757440

5. Correspondent, NDTV. What is the Jan Lokpal Bill, why it’s important. NDTV. 16. 08. 2011. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://www.ndtv.com/article/india/what-is-the-jan-lokpal-bill-why-its-important-96600&cp

6. Department Related Parliamentary Standing Committee on Personnel Public Grievances, Law and Justice. Forty Eighth Report on The Lokpall Bill, 2011. Parliament of India. New Dehli : Rajya Sabha Secretariat, 2011. http://online.wsj.com/public/resources/documents/lokpal.pdf

7. The Times of India. Lokpal Bill: Govt version vs civil society version. 11. 04. 2011. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2011-04-07/india/29391905_1_lokpal-bill-lokpal-members-complaints

8. Larsen, Joar Hoel. Indias kamp mot korrupsjonen. NRK Nyheter. 17. 08. 2011. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7753446

9. Correspondent, HT. Anna raises sights, slaps graft charges on PM, Pranab. Hindustan Times. 27. 05. 2012. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://www.hindustantimes.com/India-news/NewDelhi/Anna-raises-sights-slaps-graft-charges-on-PM-Pranab/Article1-861594.aspx

10. NDTV Correspondent. Text of Parliament resolution on Anna’s demands. NDTV. 27. 08. 2011. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://www.ndtv.com/article/india/text-of-parliament-resolution-on-annas-demands-129491

11. Ruud, Arild Engelsen, Mageli, Eldrid og Price, Pamela. Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag, 2011. ss. 459, 439.

12. Subramanian, Karthik. Administration under the scanner. The Hindu. 30. 07. 2012. [Sitert: 12 10 2012.] http://www.thehindu.com/arts/books/article3704321.ece

13. Mandhanda, Niharika og Kumar, Hari. Parliament’s ‘Monsoon Session’ Ends in Washout. India Ink. The New York Times, 07. 09. 2012. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://india.blogs.nytimes.com/2012/09/07/parliaments-monsoon-session-ends-in-washout/

14. The Times of India. The noisy silence in Parliament. 12. 09. 2012. [Sitert: 12. 10. 2012.] http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-09-12/goa/33788092_1_parliament-opposition-legislative-action

Lise Bjerke er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*