Indias muslimer, en samlet gruppe

Ingrid Olsen Tormodsgard, India områdestudier, IKOS, UiO

(Source: indianmuslimobserver.com)

India, en sekulær stat uten statsreligion, huser et mylder av ulike religiøse retninger. Selv om hinduisme er religionen for det store flertallet i landet, finnes det også en stor muslimsk minoritet. Med over 170 millioner muslimer i landet, er det ikke overraskende at det også i India foregår demonstasjoner mot en anti-islamsk film som de siste ukene, bokstavelig talt, har satt den muslimske verden i fyr og flamme. Samtidig som muslimske demonstranter i India kjenner på raseriet som utløper seg i andre muslimske land, er det viktig å forstå at islam i India i dag er preget av diversitet. Det finnes sufi-bevegelser, shia-muslimer og sunni-muslimer, retninger som har preget det indiske storsamfunnet, men som også har blitt preget av det. Selv om den muslimske befolkningen i India telles som verdens største muslimske minoritet, er det sekulære krefter som har vært grunnlaget for den nye nasjonen India siden 1947. Religiøse retninger og samfunn påvirkes unektelig i den konteksten den finner sted, og det kan dermed være vanskelig å omtale en bestemt gruppe mennesker som en enhet basert på deres religiøse overbevisning. Jeg vil imidlertid bruke denne teksten til å peke på ulike samfunnsområder hvor det kan gi mening å snakke om muslimer i India som en samlet gruppe, til tross for stor diversitet i de ulike religiøse muslimske tradisjonene. Jeg vil først kort nevne islams ankomst til det indiske subkontinentet, og islams innvirkning på samfunnet, før jeg tar for meg ulike arenaer hvor muslimer som gruppe skiller seg ut i det indiske sivilsamfunnet, som blant annet innen familielovgivning og levestandard.

Islam i India er ikke noe nytt. India har en lang muslimsk tradisjon, som oppsto da arabiske handelsmenn brakte med seg sin religion fra den arabiske halvøya, og fra rundt 700 e. kr regjerte muslimske herskere store deler av subkontinentet, en epoke som skulle vare i flere hundre år og som fremdeles er med på å forme India som nasjon. Særlig ved sufi-tradisjonens virksomhet fikk islam i India tidlig fotfeste, fordi denne mystiske retningen hadde paralleller til indisk filosofi, og gjorde det mulig å inkorporere folkelige tradisjoner i islam. Indias kanskje mest kjente bygning, Taj Mahal, er et resultat av en muslimsk keisers kjærlighet til sin kone, og flere prominente muslimer spilte en viktig rolle i kampen for indisk selvstendighet. I dagens India er nærværet av islam merkbart, både når det gjelder litteratur, arkitektur og politikk. Indiske muslimer er i dag spredd over hele landet, og som i alle andre samfunn er jeg sikker på at forskjeller i dagligliv, ritualer og tankegang er kan være like ulike for indiske muslimer seg imellom, som for mange andre. Allikevel vil jeg peke på noen arenaer hvor jeg mener det kan være fordelsmessig å se på disse menneskene, i utgangspunktet bare bundet sammen av en felles tro, som en enhet.

Det er nemlig slik at mange muslimer føler seg marginalisert som følge av det de mener er diskriminering av den indiske stat. Som alltid finnes det flere unntak, men generelt sett opplever indiske muslimer en antatt lavere levealder enn mange hinduer, verre helsetilbud og jobber med mindre lønn enn gjennomsnittet. I tillegg til dette er fødselsraten blant muslimske kvinner stort sett mye høyere enn hos hinduer, ofte av religiøse årsaker. Dette bidrar til et større hushold og dårligere økonomi for de som allerede er i lavt-lønnet arbeid. Det kan ofte være skummelt å generalisere, men tendensene i India har vist at flere muslimer enn hinduer opplever fraværet av velferdsgoder. I en slik kontekst kan det være konstruktivt å snakke om muslimer som en enhet i forhold til andre, ikke som et samfunnsproblem, men som en gruppe mennesker som har behov for ytelser fra staten.

Når man i lys av dette i tillegg ser konfliktene som tilsynelatende baserer seg på religion, blir skillet mellom hindu og muslim enda klarer. Som for eksempel i de anti-muslimske opptøyene i 2002 i staten Gujarat. Opptøyene, anført av hindu-nasjonalister, førte til over to tusen døde, de fleste muslimer. Da delingen av det indiske subkontinentet var et faktum, og det ble klart at Pakistan i hovedsak skulle være en stat for muslimer, førte det til nettopp dette. Svært mange muslimer reiste over grensen fra India, men som dagens tall viser ble også mange igjen. For disse, som nå har fått barn, barnebarn og oldebarn blir det desto viktigere å knytte seg til sin religiøse identitet når den er under angrep. På denne måten kan det jo tenkes at tanken om en muslimsk enhet i et indisk samfunn styrkes som følge av religiøse konflikter, og at skiller som tidligere ikke var like fremstående bare blir styrket.

Et annet aspekt av det indiske samfunnslivet hvor muslimer kanskje på den aller klareste måten blir betegnet som en særegen gruppe er innenfor familielov. Et eksempel på dette fant sted i 1985, hvor den muslimske kvinnen Shah Bano fikk medhold fra Indias høyeste rettsinstans i hennes sak mot sin fraskilte ektemann. Paret ble skilt flere år tidligere, og i henhold til muslimsk tradisjon nektet eksmannen å støtte Bano økonomisk, slik hun krevde fra indisk rett. Indias høyesterett dømte i hennes favør, som førte til høylydt protest fra flere konservative muslimske hold. Situasjonen ble så spent at den indiske regjeringen i all hast fikk roet protestene ved å vedkjenne at muslimsk familielovgivning fortsatt skulle gjelde for indiske muslimer, til tross for at Banos sak i mange muslimers øyne ble ofret for alminnelig sivillovgivning.

Slike eksempler på en egen lovgivning for muslimer, har ført til at hindunasjonalister på sin side mener det foregår en favorisering av muslimer i det indiske storsamfunnet, og at muslimer som enhet på denne måten skiller seg fra resten av befolkningen.

Retningene innenfor islam i India er mange, og forskjellene imellom dem likeså. I tillegg er det heller ikke gitt at enhver indisk muslim først og fremst er muslim, og deretter inder eller omvendt. Når jeg argumenterer for muslimer som en gruppe er det i forhold til ulike aspekter ved samfunnet, ikke nødvendigvis som en universal enhet, men knyttet til konkrete problemstillinger. Alle indiske muslimer vil ikke nødvendigvis knytte seg til de pågående demonstasjonene, selv om deres religiøse brødre gjør det, og mange muslimer lever godt – om ikke bedre enn mange hinduer. Fattigdom følger ikke nødvendigvis religiøse skillelinjer, men når den gjør det, kan det være fordelsmessig, og ikke generaliserende, å se den utsatte gruppen som en enhet.

Kilder

Ruud, Mageli & Price. 2011. Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Cappelen Damm

http://indiatoday.intoday.in/story/anti-islam-film-protest-in-chennai-and-kashmir-blasphemy-video/1/217406.html

http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1862650,00.html

Ingrid Olsen Tormodsgard  er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*