Hvorfor er India korrupt?

Atle Kjexrud, India områdestudier, IKOS, UiO Det er ingen hemmelighet at korrupsjon forekommer i India, og at omfanget er stort. Problemet påvirker det indiske samfunnet negativt på en rekke måter, og det burde bli satt en stopper for korrupsjon hvis landet kunne utvikle seg i en positiv retning.  Men hva er egentlig forklaringen på at dette er blitt så utbredt? Og hvordan fungerer korrupsjon i India?

De mest tydelige årsakene til at korrupsjonen i India har blitt så utbredt er ifølge et av de største evalueringsfirmaene i verden, KPMG, knyttet til de høye skattekravene, samt den kompliserte strukturen i skattesystemet (2). Dette påvirker mange av de som mener de betaler for mye skatt, i forhold til hvor mye de har i inntekt, til å lettere utføre korrupte handlinger, eller til å forsøke å unngå skatt. I saker med høye skatter er det faktisk ofte billigere å betale bestikkelsen enn å betale skatteavgiften (2), noe som er en sterk varsellampe på hvor mye det er behov for endring i skattesystemet. Bare tenk på de mulige konsekvensene i landets økonomi og utvikling hvis folk unngår å betale skatt i det lange løpet. Da forblir kanskje stormaktsambisjonene til landet bare en fjern drøm.  Evalueringsrapporten til KPMG hevder at skattesvindel er en av hovedgrunnene til korrupsjon i India og over 150 andre land verden over, noe som neppe kommer som noen overraskelse for folk flest i India hvor har personlige erfaringer med å unngå å betale skatt på forskjellig vis (2).

Det samme firmaet hevder også at det overdrevent kompliserte byråkratiet som praktiseres i nærmest alle sektorer i India spiller en vesentlig rolle i korrupsjonsproblematikken (2). Den strenge reguleringen i India krever nemlig et hyppig samspill mellom embetsmenn eller andre offentlige tjenestemenn og befolkningen forøvrig (6). Og når man stadig vekk får med de å gjøre, innser folk fort hvor unødvendig lang tid alle slike prosedyrer har en tendens til å ta. Til og med de enkleste av saker kan ta ukesvis å få ordnet, dette av grunner som at papirer blir somlet bort, saksbehandlere som plutselig har sluttet og i samme slengen skapt krise på kontorene, og hele søknadsprosesser som må startes på nytt igjen av forskjellige, irrasjonelle grunner (8).

Kombinert med et befolkningsantall på over 1,2 milliarder (4), hvor store andeler av befolkningen lever i kraftig fattigdom, og dermed har en rekke behov de trenger å få dekket fra statens side, fører dette til lange køer overalt blant de statlige tilbudene, og det skaper en lav terskel blant befolkingen til å ville utnytte alle smutthull som måtte være tilgjengelige for å få ting til å skje og for å spare tid. For det tidskrevende aspektet ved byråkratiet er noe de utsatte borgerne sjeldent kan ta seg råd til. Dermed er det lite å stusse over at det er få som kvier seg for å oppsøke raskere metoder for å få hastighet på sine enkelttilfeller, som f.eks ved å ta i bruk kontakter med en fot innenfor i byråkratiet som kan forskynde prosessen i stor grad, eller ved å betale bestikkelser der det er mulig for å kutte i køene, få det de ønsker, eller for å komme på toppen av bunkene med søknadspapirer (4).

Og i kjølevannet av desperasjonen som rår blant befolkningen, har normen blant byråkrater, embedsmenn, funksjonærer og offentlige tjenestemenn blitt å utnytte situasjonen til sin egen personlige gevinst, ved å kreve bestikkelser for å godkjenne skjemaer, søknader eller bevillinger (4). Disse sitter nemlig med enormt mye makt, og alt for mange vet å benytte seg av den makten til å snike til seg noen ekstra lommepenger. Og ethvert  individ eller foretak tar avgjørelsen av om det er verdt strevet og ventetiden ved å ikke betale bestikkelsen som blir krevet av dem, noe de aller færreste synes, når konsekvensene av å begå korrupte handlinger tidligere nesten ikke har vært tilstede.

En studie fra 2005, utført av Transparency International, viser til at mer enn 62% av den indiske befolkningen hadde førstehåndserfaring med å bestikke noen eller ved å benytte seg av kontakter på innsiden for å slippe frem tidligere i køen på sosiale ordninger (2). I en tilhørende forskningsrapport fra 2008 kan Transparency International vise til en rapport hvor tallene hadde gått ned til 40%. Man ser altså her en nedgang på 22% fra 2005 til 2008. Dette kan være et av flere tegn på at korrupsjonsomfanget er på bedringens vei, men at det fortsatt er en lang vei å gå før India er helt i mål. Og i 2011 ble India rangert i Tranparency International’s Korrupsjonsindeks, og var resultatmessig det 95. mest korrupte landet blant de 178 landene som var med i Indeksen. Altså er ikke India blant de mest korrupte landene, men kombinert med befolkningstallet i India blir korrupsjonsmengden der enorm.

Praktiske eksempler på instanser hvor det forekommer korrupsjon i India, er for eksempel ved at mange velger å kjøpe billetter til kinovisninger på det svarte markedet, naturligvis fordi det er billigere (5). Eller man betaler konduktøren noe ekstra for førsteretten på komfortable togseter. Folk må ofte betale bestikkelser til saksbehandlere for å få signert sine rasjonskuponger og pass. De kan enkelt bestikke trafikkpolitikonstabler for å unngå bøter, hvis de har kjørt uansvarlig. Det forekommer også at folk får muligheten til å betale bestikkelser til leger for å få signert falske sykehus-sertifikater som vanligvis skal være regulerte forsikringspapirer til mennesker som har gjort seg ”fortjente” til å få dem. Det er heller ikke uvanlig at unge mennesker som gjerne ønsker innpass på forskjellige utdanningsinstitusjoner, men som kanskje ikke oppfyller kriteriene for å komme inn, kan bestikke rektoren eller en lærer ved institusjonen for å få innpasset de ønsker. Til sist er det verdt å nevne at mange bensinstasjonsmedarbeidere rundt om distriktene ikke har noen problemer med å kreve bestikkelser av kunder for at de skal kunne fylle drivstoffet de ønsker (5). Man kan spørre seg selv, hvor ble det av rettferdigheten i India?

De største økonomiske skandalene finner vi blant landets fremst politikere og offisielle regjeringsledere. Her finner vi en rekke menn som er blitt anerkjente for de største skandalene i Indias økonomiske historie (12). Blant de nyligste skandalene, med et tap som tilsvarer 200 milliarder kroner (11), har vi en sak som i stor grad angår Norges næringsliv, 2G-Spectrum-skandalen.

2G-Spectrum-skandalen, hvor Telenors datterselskap Uninor var involvert i anskaffelse av det de trodde var fullt lovlige 2G-lisenser. Lisenser de anskaffet seg ved det de trodde var gjennom førstemann til mølla-prinsippet, viste seg å være mobilkonsesjoner som Indias teleminister Andimuthu Raja solgte til selskaper han selv valgte på billigsalg – uten anbudsrunde. Dette skapte store provokasjoner hos opposisjonen, og Telenor ble anklaget for å ha tatt del i korrupsjonen. Telenor ble etterforsket i ettertid av dette, og ble ikke funnet skyldige. Dette er den mest betydelige sett med norsk næringslivs øyne. Men det har som sagt vært en rekke andre skandaler i fortiden, og flere som er dagsaktuelle, som for eksempel Commonwealth Games Scam, Telgi Scam, Satyam Scam og The 2012 Indian Coal Mining Controversy. Slike skandaler kan ha en avskrekkende effekt hos eventuelle fremtidige internasjonale partnere og investorer, som nå ser hvor sterkt korrupsjonen i India står, og dermed mer eller mindre ikke tørr å iverksette sine forretningsidéer i landet (4).

Det er tydelig at korrupsjonen i India er svært utbredt, og den påvirker livet til nesten hele befolkningen på subkontinentet (5). Man kan også se at korrupsjonen bremser ned på utviklingen av Indias økonomi, og er på vei til å bli blant de største hindringene i utviklingen av landet (10). I India dør for eksempel over 5000 barn hver eneste dag av sult og underernæring, noe som er vanskelig å forstå når det finnes statlige varehus hvor det har råtnet bort rundt 11,700 tonn med byggkorn. Noe som tilsvarer rs 6,86 crore. Det finnes også over 13 millioner hjemløse mennesker rundt omkring i landet, og det er heller ingen stor hemmelighet at over 8 millioner barn i mellom 6 og 14 år ikke går på skolen.

Disse problemene kan være konsekvenser av korrupsjonen, og er svært bekymringsverdig for landets fremtidige generasjoner. Heldigvis virker det som om korrupsjonen både i stor og liten skala er på vei til å stoppes med de forskjellige anti-korrupsjons-bevegelsene som går for fullt i media og det offentlige rom. Mellomklassen har blitt inspirert og ser seg lei av måten de blir behandlet på, noe som kan skape en dominoeffekt hos regjeringen. Flere og flere korrupte bakmenn i politikken og i det private blir stadig blottlagt for sine korrupsjonsforbrytelser. Dermed er det god grunn til å tenke seg at korrupsjonsproblematikken etter hvert vil dø ut (11). Men det som blir nevnt her om hvordan korrupsjonen fungerer, er bare toppen av isfjellet. Veien til et rettferdig, demokratisk India er enda lang. (9) Korrupsjon er ikke et kulturelt fenomen, men et administrativt et, hevdes det. Og uskikkelig bruk av diskresjon, som er et faktum i India på grunn av utilstrekkelig overvåking, svak håndhevelse av lover, og en mangel på fryktinngytende straffer, er alle med på å skape omgivelser hvor korrupt oppførsel er mer enn norm enn et unntak.

Atle Kjexrud er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Litteraturliste

  1. Ruud, Arild Engelsen, Mageli, Eldrid og Price, Pamela. Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Oslo : Cappelen Akademisk Forlag, 2011.
    1. KPMG. Survey On Bribery And Corruption. 2011. [Sitert 14.10.2012] http://www.kpmg.com/IN/en/IssuesAndInsights/ThoughtLeadership/KPMG_Bribery_Survey_Report_new.pdf
    2. Weiby, Hans Erik. 10.000 demonstrerte mot korrupsjon i India. NRK Nyheter. 20. 08. 2011. [Sitert: 13.10.2012.] http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7757440
    3. Larsen, Joar Hoel. Indias kamp mot korrupsjonen. NRK Nyheter. 17.08.2011. [Sitert: 13.10.2012.] http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7753446
    4. Sinha, Anshul. Corruption in India. Youtube. 08.03.2011. [Sitert 13.10.2012] http://www.youtube.com/watch?v=GDjqpCQSA7I
    5. Bhattacharya, Rwitwika. From License Raj to License Raj: An Indian Story. Times of India blogs. 17.03.2011 [Sitert: 13.10.2012] http://blogs.timesofindia.indiatimes.com/outside-in/entry/from-license-raj-to-license-raj-an-indian-story
    6. Bo Nielsen, Kenneth og Engelsen Ruud, Arild. Indere mot korrupsjon. Sum – Universitetet i Oslo. 02.09.2012 [Sitert: 14.10.2012] http://www.sum.uio.no/forskning/aktuelt/i-media/2011/kenneth-indere-mot-korrupsjon.pdf
    7. Byråkrati og korrupsjon. Jagriti Viharas venner. [Sitert 14.10.2012] http://www.jvv.no/index.php?option=com_content&view=article&id=9:byrakrati-og-korrupsjon&catid=5:utfordringer&Itemid=10
    8. Debroy, Bibek og Laveesh, Bhandari. Corruption in India. The World Financial Review. [Sitert 14.10.2012] http://www.worldfinancialreview.com/?p=1575
    9. Corruption in India. India Online. [Siter 14.10.2012] http://www.indiaonline.in/about/Profile/Economy/EconomicIssues/Corruption.html
    10. Hoel Larsen, Joar. Nå skal de korrupte tas. NRK Nyheter. 02.02.2011. [Siter: 14.10.2012] http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7490340
    11. Corruption in India. Wikipedia. [Sitert 14.10.2012] http://en.wikipedia.org/wiki/Corruption_in_India
    12. India’s corruption scandals. BBC news. 18.04.2012. [Sitert: 14.10.2012] http://www.bbc.co.uk/news/world-south-asia-12769214

Leave a comment

Your email address will not be published.


*