Bindiens utvikling: Fra religion til estetikk

Bindi (Source: projectconversion.com)

Bindi. Betydningen av bindi har hatt en dramatisk reise fra de vediske tider og frem til i dag. Selv om vi lever i opplysningens tid, er det ikke alt som er like enkelt å forstå. Indere selv har blandete oppfatninger og ikke alltid helt klare svar når det gjelder hva en bindi egentlig, fundamentalt betyr. Tradisjonen er svært gammel og har gått fra å være et ensbetydende religiøst uttrykk for menn og kvinner, til å faktisk være et dekorativt tilbehør som selv utenforstående kvinner har båret de siste 20 årene. Er det ok for en hvit kvinne å bære dette meningsfulle symbolet, selv om hun ikke er gift, hindu eller spirituell? Dette kaller vi en definitiv form for kulturell adapsjon. Men er det medisinen mot postkolonialismen vi ser på den andre siden av slagmarken?

Vedisk tid

Ektemann påfører kumkum på sin kone i bryllupsserimonien (Source: members.tripod.com/~gautam_kasturi/)

Vi befinner oss i India i tidlig vedisk tid. Med arierne oppstår varna-systemet, som ble stadig sterkere ut i senvedisk tid. En legende sier at ofringen av Purusha, en mytisk skikkelse, skal ha vært kilden til disse fire kastene – de fire varnaene [i]. Brahminene var sett med en hvit prikk mellom øyebrynene, kshatriya med rød, vaishya med gul og sudraene med svart [ii]. Allerede før den tid var det en tradisjon ved å ofre et dyr til gudene, får så å smøre litt av blodet på pannen til en gudinnestatue [iii]. Senere ble dette overført til bryllupsserimonier. Brudgommen dyppet pekefingeren sin i sitt eget blod for så å sette en prikk mellom øyenbrynene til sin kone. Et tegn på ekteskap, kjærlighet og styrke, kvinnelig styrke. En mulig hypotese er at denne tradisjonen ble hentet fra arierne av ikke-arierne, og i arisk og dravidisk kultur finner vi som kjent kilden til Hinduismen [iv]. Variasjonen i bindiuttrykkene er dessuten store i Nord-Sør-skillet.

Vitenskap vs. spiritualitet

Bindi kommer av sanskritordet bindu, som enkelt oversatt betyr prikk. I sør kalles bindi for bottu, som kommer fra den dravidiske språkfamilien og betyr fingertupp [v]. Man tror også at fenomenet bindi kan assosieres med Kali som ble født ut av Durgas panne [vi]

I de vediske tider var forholdet mellom den vitenskapelige delen av samfunnet og den spirituelle svært tettbundet og synkronisert [vii]. I disse tider ble ideen om kroppens syv energisentre også oppdaget, kalt chakraer. Grunnen til at bindien ble plassert mellom øyenbrynene var nettopp på grunn av dette: den huset den sjette chakraen, ajna. Setet til den skjulte visdommen, intuisjonen, stedet som kan bli stimulert og åpnet for å ikke bare se verden gjennom øynene eller de fire andre sansene. Vitenskapsmennene fant medisiner for å stimulere hvert enkelt energisenter, og for å åpne det tredje øyet ble kumkum utviklet. Frø fra trær som Malotis Philipensis og Crocus Sativus ble knust og dette røde pulveret oppstod [viii].

Selv i de store eposene er bruken av bindi og kumkum nevnt. Prinsesse Draupadi, og kone til de fem pandvaene i Mahabharata, skal ha revet av seg kumkumen sin i ren fortvilelse over forholdene i Hastinapur [ix]. I likhet med Sita har Draupadi bidratt som kvinnelig rollemodell og en oppfatning av hvordan kvinner burde te seg i dagens India – lydig og underdanig [x].

Menn

Det er jo også verdt å nevne at menn ikke er ekskludert i denne sammenhengen. De går ikke med bindi av samme grunn som kvinner, men som regel av religiøse årsaker. Menn, som kvinner, går i templet og utfører puja – som avsluttes av tilak, som er rødt og flytende, ikke veldig ulikt kumkum. De går i templet for å be, for å få beskyttelse, for å takke, for alt. Men med denne lille akten; panditen som smører tilak over det enkelte menneskes tredje øye…er et helt spesielt ritual. Man skal tenke: ”Må jeg ikke glemme Gud, måtte denne gudfryktige følelsen male alle mine handlinger, måtte mine gjerninger utføres med riktige hensikter ”[xi]. Og skulle du glemme disse tankene, dette mantraet, vil andres utsmykkende panner være en påminnelse på å holde rett fokus. Du putter Gud i en slik posisjon at han er ansvarlig for deg og din trygghet. Du overgir deg selv i hans armer uten tanke. Eller baktanke for den saks skyld.

I sør er det også vanlig at shivaister går med tre horisontale striper i pannen og vishnuister med vertikale linjer i form av en U.

I dag

Gwen Stefani (Source: data.whicdn.com/)

I dagens India derimot er bruk av bindi først og fremst assosiert med ekteskapet. Dette er ikke en selvfølgelig påstand, med tanke på hvor stort India er og hvor mange forskjeller som finnes fra stat til stat. Gifte kvinner i nord bruker en rød bindi. Dette symboliserer Shakti – gudinnen og styrken selv. Det er svært uvanlig at ugifte kvinner har noe som helst i pannen.

Det er en tradisjon for enker å kle seg i hvitt resten av livet og å slutte å bruke smykker, som følger en nesten kulturell plikt å ta av bindien for godt. Men det finnes områder der en svart bindi er vanlig å se på en enkes panne.

I de senere tider har bindien gått fra å være noe religiøst og kulturelt betinget, til å en dekorativ og stilmessig betydning. Man bruker det rett og slett fordi det ser svært pent ut. Et indisk ordtak går som følger: ”En kvinnes skjønnhet blir ganget med tusen ved bruk av bindi” [xii]. På 90-tallet kunne man ikke se sangerinnen Gwen Stefani uten bindi i pannen. Det skapte hets fra indiske kvinner, at en hvit kvinne kunne bruke et så symbolsk uttrykk kun av estetiske årsaker. Kan hennes bruk sees på som et hån? Eller en form for heder? På en side er det totalt galt å ikke hvert fall ha enten en religiøs eller en spirituell tilnærming til dette uttrykket. Det blir som å bære et kors og ikke vite hvordan og hvorfor Jesus døde på korset. Du trenger ikke å være hindu for å bære en bindi, men du bør ha en forståelse for hva det betyr og hvorfor du går med det. Men noe vil jo alltid støte noen, og å gjøre hele verden til lags er en umulighet.

Avslutning

Aishwarya Rai

Det som gjør dette temaet kanskje mest spennende er det lille av litteratur og faktiske kilder som finnes. Man må virkelig jakte etter god informasjon. Det er bare eposene, kumkum-dekkende skulpturer spredd over det indiske subkontinentet og folks generelle oppfatning av hva en bindi egentlig signaliserer som kan tas i bruk i en oppgave som denne. Og bruk av bindi har utviklet seg således gjennom tidene. Fra å være blod fra et dyreoffer til å være helt styrt av motetrender. Her i den vestlige verden kan den gå ut og inn av motebildet, men for en inder er det en stolt tradisjon som har kommet for å bli enda lengre. En styrke, en kulturell stolthet som hele verden assosierer med det veldige landet som er India. Det handler om identitetsfølelse og tilknytningsfølelse. Vi i vesten som har mer penger og mer muligheter til å reise til alle jordens fire hjørner, tar lett på oss denne ”verdensborger”-kappen. Vi adopterer stiler og tradisjoner som vi ikke skjønner. Og vi er ikke de første til å gjøre det, og heller ikke de siste. Man vil være det man ikke er. Man vil ha alt. Så det blir aldri hundre prosent riktig av vestlige å gå med bindi. Og til slutt: Ja – for indiske kvinner kan det bli en medisin mot postkolonialisme. Etter en lang tid med anglofisering er det bare naturlig med en blomstrende nasjonal selvfølelse. Og av erfaring kan jeg si at India er et svært patriotisk og nasjonalistisk land – på en god måte.

Så ja, de fortjener å ha monopol på denne vakre utsmykningen som forteller nesten mer enn tusen ord. Det er både svært praktisk – og dessuten utrolig attraktivt. Jai ho!

Av: Christiane Lollo Figved ElvestadIndia områdestudier, IKOS, UiO

Referanser

[i] Mageli, Eldrid. Kapttel 1. I Arild Engelsen Ruud, Eldrid Mageli og Pamela Price, Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Cappelen Damm AS. 2011. Side 38-39.

[iii] Maheswaraiah, H.M. “Caste Mark.” I Peter J. Claus, Sarah Diamond, Margaret Ann Mills. South Asian Folklore. Taylor & Francis. 2003. Side 99-100.

[iv]  Maheswaraiah, H.M. “Caste Mark.” I Peter J. Claus, Sarah Diamond, Margaret Ann Mills. South Asian Folklore – side 99-100. Taylor & Francis. 2003. Side 99-100.

[v] Maheswaraiah, H.M. “Caste Mark.” I Peter J. Claus, Sarah Diamond, Margaret Ann Mills. South Asian Folklore – side 99-100. Taylor & Francis. 2003. Side 99-100.

[viii] Maheswaraiah, H.M. “Caste Mark.” I Peter J. Claus, Sarah Diamond, Margaret Ann Mills. South Asian Folklore – side 99-100. Taylor & Francis. 2003. Side 99-100.

[ix] Das, Subhamoy. Bindi: The Great Indian forehead art. http://hinduism.about.com/od/bindis/a/bindi.htm

[x] Mageli, Eldrid. Kapttel 1. I Arild Engelsen Ruud, Eldrid Mageli og Pamela Price, Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Cappelen Damm AS. 2011. Side 49-50.

[xii] http://www.esamskriti.com/essay-chapters/What-does-your-BINDI-say-about-you-1.aspx

Christiane Lollo Figved Elvestad er BA student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Innlegget er skrevet som del av emnet SAS1500 – India: utviklingsland og stormakt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*