Kina sett fra India

Denne ble publisert i Dagens Næringsliv 6. juni. Den er ikke tilgjengelig på nett. Arild Engelsen Ruud Professor, Universitetet i Oslo For inderne er Kina både en rival og en samarbeidspartner for å oppnå egne ambisjoner. De to gigantiske nasjonene er begge fremvoksende økonomier og har klar fordel av samhandelen, og av økt samhandel. De har også mange fellesinteresser internasjonalt. Samtidig opplever India å være i skarp konkurranse med naboen i nord. Konkurransen utspiller seg både økonomisk og politisk og skaper grunnlag for nye konstellasjoner i verdens nye pol.

Samhandel

For India er Kina et mulighetenes marked. Samhandelen har økt drastisk de siste ti årene, fra under en milliard dollar i året til 74 milliarder i 2011. Kina er i dag Indias største eksportmarked. De viktigste artiklene er jernmalm, kobbermalm og lignende, bomull og relaterte produkter, en del kjemiske varer, maskinvarer og IKT-tjenester.

Samhandelen er imidlertid ujevnbyrdig. India importerer omkring dobbelt så mye fra Kina som landet eksporterer dit. Handelsbalansen lider, naturligvis, men inderne er politisk bundet og lite fleksible. Riktignok får indiske forbrukere bedre kvalitet og billigere varer enn de ellers ville fått, og den voksende indiske middelklasse fråtser i fjernsynsapparater, kjøleskap, luftavkjølingsanlegg og annet «Made in China». Men omstillingsprosesser og tap av arbeidsplasser har politiske konsekvenser. Velferdslover er ikke omstrukturert på samme måte som økonomien generelt, og bedrifter ender ofte opp på offentlig stønad. Den demokratiske staten har ikke funnet formelen for avveining mellom lønnsmottakeres interesser og effektiv omstrukturering. Omfattende statlig subsidiering svekker evnen til investeringer i infrastruktur, som sammen med energitilgangen er viktigste snublesnorer for videre vekst. Et uttrykk for dette er jernbaneministeren som nylig foreslo en prisøkning på billettene, for å kunne dekke inn for nødvendige investeringer. Han ble tvunget til å gå av etter få dager. Hensynet til velgerne som opplever transportutgiftene som store veier tungt. Samtidig er forventningene til fortsatt økonomisk vekst enorme. Det er ingen lett vei ut av denne floken.

Konkurransen fra Kina presser på et ømt punkt – balansegang mellom hensyn til velgere og hensyn til konkurranseevne og økonomisk vekst. Dette fører til behov for å tenke alternativt, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Regjeringens anstrengelser for å bedre eksporten til Kina vinner noe gehør. Beijing har de siste årene lagt til rette for høyere import fra India. Dette er imidlertid vanskelige forhandlinger, som butter mot andre politiske hensyn.

En asiatisk opprusting

India er i dag et av de landene i verden som bruker mest på internasjonale kjøp av militært materiell. Forsvarsbudsjettet har økt med 50 prosent de siste ti årene. Det meste av nytt forsvarsmateriell kjøpes utenifra. Budsjettet gjenspeiler en solid oppjustering i ambisjoner, og følelsen av å være utfordret av Kina.

De to landene har flere uløste grensetvister. Nordvest i Himalaya ligger det gigantiske og folketomme høylandet Aksai Chin, som både inderne og kineserne gjør krav på. Det gjør begge også på den indiske delstaten Arunachal Pradesh, i øst. Begge parter har historiske argumenter for sitt syn, men synes å ville holde konflikten under kontroll og har avtalt å akseptere faktisk kontroll. Likevel har grensetvistene ført til mindre skyteepisoder og uro i perioder. Dette skaper et bakteppe av spenning i forholdet mellom Asias to giganter, og ytterligere vanskeliggjort av konflikten i Tibet, Dalai Lamas eksilregjering i India, og Kinas litt for nære forhold til Pakistan.

Den store rivaliseringen skjer imidlertid over Det indiske hav, på grunn av Kinas såkalte perlekjede av havner og avtaler i Burma, Bangladesh, Maldivene, Sri Lanka og Pakistan. Dette utfordrer inderne i det de oppfatter som sitt hav. Inderne har derfor investert tungt i marine de siste årene og sikret seg to hangarskip i tillegg til en rekke mindre marinefartøy. Landet har også investert i et stort antall jagerfly og annet militærutstyr. Innkjøpene er i en størrelsesorden som trakk både den franske presidenten og den britiske statsministeren til Delhi for å gjøre sine hoser grønne. At inderne engasjerer seg i kampen mot de somaliske piratene er uttrykk for ønsket om å markere seg i Det indiske hav, og for å fremstå som ansvarlig og samarbeidsvillig internasjonal aktør.

Indias internasjonale ambisjoner handler om anerkjennelse, som atomvåpenmakt eller i FNs sikkerhetsråd, og om energi. I disse ambisjonene ligger dype spenninger. Jakten på olje og gass skjer dels i samarbeid med kineserne og dels i konkurranse med dem. I BRICS-sammenheng er allierte, i Shanghai-samarbeidet (om sikkerhet og gass i Sentral-Asia) er de avventende, og i Sudan, Burma og andre gassfelt er de konkurrenter. Og i atomvåpen er de fiender.

Energibehovet fører også inderne i konflikt med USA, en av deres fremste samarbeidspartnere. I forrige uke var Hillary Clinton i Delhi, samme dag som en iransk handelsdelegasjon landet i byen. Selv om samhandelen er betydelig og de har interessefellesskap i forholdet til Kina, kolliderer de over Burma, Sudan, Iran og våpen fra Russland. Rivaliseringen med Kina har skapt ny glød i samarbeidet med USA. Amerikanerne er i likhet med Japan og landene i Sørøst-Asia ute etter motvekter mot det mange frykter kan bli kinesisk ønske om politisk dominans. India svarer til bestillingen – demokratisk, stort, vestvendt. Det varme forholdet mellom Washington og Delhi gjenspeiles i også i forholdet til andre land i Asia. Kinas vekst har gjort nye alliansemønstre påkrevd.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*