Essay: Kommodifiseringen av Bt-bomull og effekten av Indias jordbrukspolitikk for landets småskala-bønder

Aina Berg-Hansen, India områdestudier, IKOS, UiO

(Kilde: pakagri.blogspot.no)

I dette essayet vil jeg foreta en gjennomgang av metoder, institusjoner og konsekvenser med henblikk på innføring av genmodifisert bomull i India, dyrket fra såkorn patentert av transnasjonale selskaper. Jeg vil se på kommodifisering av jordbruket, og hvilke implikasjoner dette innebærer for små-skala bønder i India. Spesielt vil jeg se på påstanden om en forbindelse mellom innføringen av genmodifisert bomull og selvmord blant fattige bønder i India. Til å begynne med vil jeg ta for meg debatten om Bt-bomull og indiske bønders selvmord, før jeg går videre med å se på noen av de bakenforliggende årsaksforholdene som til tider gjør denne problemstillingen nokså uoversiktlig: den økende kommodifiseringen av jordbruket, som et ledd i den neoliberalistiske ekspanderingen som blant annet multinasjonale selskaper har innført i India, og bioteknologi som et potensiale for å redde liv ved å brødfø verdens sultende befolkning, eller som en 'djevel i forkledning', før jeg til slutt avrunder debatten ved å drøfte årsaksforholdene, kompleksiteten i debatten og momenter som kan bære kimen til en dypere forklaring.

Debatten om Btbomull og indiske bønders selvmord

Det har de siste år vært en relativt stor mediafokusering på en økende selvmords-tendens blant indiske bomullsdyrkere, hvor bl.a. flere artikler og filmer mer eller mindre direkte fører årsaken til selvmordene tilbake til innføringen av genmodifisert bomull (såkalt Bt-bomull) fra selskapet Monsanto.[1] Frittstående organisasjoner og individer har engasjert seg i debatten, som har nådd øverste politiske nivå i India, såvel som internasjonale landbruksinstitusjoner som IFPRI. Kort skissert har diskursen blitt polarisert til å omfatte to hovedteser: 1) Det har vært en betydelig økning i antall selvmord blant bomullsdyrkere de senere år, spesielt i sentrale og sørlige deler av India, og hovedårsaken til denne økningen er økt gjeldsbyrde som følge av feilede avlinger forårsaket i stor grad av overgangen til Bt-bomull, som er en dyr og ineffektiv teknologi. 2) Det er ikke noen nevneverdig økning i antall selvmord blant bomullsdyrkere de senere år, og bruken av Bt-bomull er i seg selv hverken en nødvendig eller tilstrekkelig årsak til de selvmordene som har funnet sted.[2] I de tilfellene hvor Bt-bomullsdyrking kan sies å ha ført til selvmord, skyldes dette omkringliggende årsaker, som manglende informasjon, feil anvendelse, mangelfull finansiering osv, ifølge bl.a. IFPRI. Opponenter, som P. Sainath, mener derimot at vi nå er vitne til den «største bølgen av selvmord i historien».[3] Han benytter seg av selvmordstallene fra National Crime Records Bureau (NCRB),  men hevder samtidig at de er underdrevet, og beskylder dem for å ‘overse’ visse grupper som egentlig hører hjemme i kategorien ‘bonde’. Sainath hevder også at selvmordsraten har steget siden 2001, noe som understrekes i utsagnet: «That is, in the next five years after 2001, one farmer took his or her life every 30 minutes on average». Han legger deler av ansvaret over på Indias ‘omfavnelse’ av neoliberalismen, og den økende belastningen på bøndene etter at India var «well down the WTO garden path in agriculture»,[4] og henviser til data fra National Sample Survey som viser at antall gjeldstyngede bønder ble doblet i det første tiåret under de neoliberalistiske ‘økonomiske reformene’. Videre sier han at tallene er enda høyere i enkelte stater: «For instance, 82 per cent of all farm households in Andhra Pradesh were in debt by 2001-02.»[5] De som har begått selvmord har i hovedsak vært cash-crop bønder som dyrker bomull, kaffe, sukker, peanøtter, pepper og vanilje, noe som kan fremstå som en indikator på at en neoliberalistisk politikk har etterlatt dype arr, med hva Sainath kaller «the brave new world philosophy» i førersetet med påbud om å legge om fra dyrking av matavlinger til cash-crops, som har blitt et mantra for ‘eksportdrevet vekst’. Dette hadde store konsekvenser for millioner av bønder som livnærer seg av jordbruk, ifølge Sainath:

For millions of subsistence farmers in India, this meant much higher cultivation costs, far greater loans, much higher debt, and being locked into the volatility of global commodity prices. That’s a sector dominated by a handful of multinational corporations.[6]

I skarp kontrast til Sainath finner vi en studie utført av 3 forskere ved International Food Policy Research Institute (IFPRI)[7]. I følge forfatterne av studien har ikke selvmordstallene økt etter innføringen av Bt-bomull, slik opponentene har fastslått. Derimot, mener de, har antall selvmord blant bønder gått noe ned, til tross for en generell økning i selvmordsstatistikken siden før Bt-bomull ble innført. Det er altså ingenting som indikerer en årsakssammenheng mellom innføringen av Bt-bomull og bønders selvmord, eller at det skulle være noen markant økning i antall selvmord, ifølge IFPRI.[8] Interessant nok baserer IFPRI-rapporten seg på det samme statistiske tallmaterialet som Sainath, dvs. tall fra NCRB.

Det er verdt å notere seg bruken av argumentasjon i debatten om Bt-bomull i India. Tilhengere av begge hovedteser argumenterer for å ville bøndenes beste, for å representere en ‘objektiv’ vitenskap.[9] Ved en tekstlig gjennomgang av argumentasjonene, fremstår imidlertid begge parter som ideologiske, med mer eller mindre tydelige agendaer.[10]  I IFPRI-rapporten fremmes f.eks. denne  konklusjonen:

…the increasing adoption rate in two suicide-prone states, Andhra Pradesh and Maharashtra, indicates that farmers overall are seeing this technology as one of the solutions to their problem and not a cause of the problem.[11]

Konklusjonen er tendensiøs i det at den velger å overse andre, åpenbare mulige konklusjoner, f.eks.  at den økende bruken av bt-bomull kan skyldes en kombinasjon av et sterkt markedsføringspress mot en i hovedsak analfabetisk bondestand, som har få alternative kilder til såkorn og er bundet opp i en gjeldsspiral de ikke kommer ut av.

Selv om forskerne ved IFPRI gjennomgående legger til grunn en mer vitenskapelig stil, med mindre tydelig ladede begreper og utsagn enn hva som er typisk for f.eks. Sainath og NGO-aktivister, bærer konklusjonene IFPRI-rapporten trekker klarere preg av oppdragsforskning – ref. f.eks. setninger som «Therefore, it is not only inaccurate but simply wrong to blame the use of Bt cotton as the primary cause of farmer suicides in India.»[12] Dette kan lett gi inntrykk av at «frikjennelse» har vært en del av oppdraget, og den klare konklusjonen som trekkes, basert på et etter forskernes egne utsagn, meget tynt faktagrunnlag, kan så tvil om etterretteligheten i rapporten, den vitenskapelige stilen til tross.

Samtlige gjennomgåtte artikler, debattinnlegg og filmer henviser til statistiske oversikter for å gi legitimitet til argumentasjonen. Det eksisterer imidlertid ikke noen allment akseptert fullstendig statistikk på dette området, og resultatene preges således av hvilke kilder som er brukt, hvilke sammenstilninger som er brukt og hvilke aspekter av disse som blir vektlagt. De kildene som oftest blir sitert, og som inneholder svært forskjellige selvmordstall, er a) den offentlige, kommersielle nettportalen www.indiastat.com, og b) det offentlige registeret til NCRB. Det er enighet om at tallmaterialet i begge kildene er ufullstendig, og at antall selvmord med høy sannsynlighet er underrapportert, men det er vanskelig å kvalifisere om under- og feilrapportering fører til skjevheter i favør av de konklusjoner som trekkes. Kombinert med den høye graden av polarisering i debatten tilsier dette at man bør være svært forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på statistisk materiale. En mer fruktbar tilnærming til å forstå bakgrunnen for denne debatten kan være å se nærmere på indiske bønders endrede rolle i en stadig mer kommersialisert jordbrukssektor.

Kommodifisering av jordbruket: bioteknologi og patentering av frø møter tradisjonelle, indiske bondeverdier

En kommoditet blir gjerne definert som en vare som er produsert for salg (en prosess som gjerne blir referert til som kommodifisering).[13] Bt-bomull har blitt kommersialisert og kommodifisert i økende grad. Disse frøene (Bt-bomull) var de første av genmodifiserte frø på markedet i India. Det offisielle tallet for dyrkningsarealet av Bt-bomull i 2004 var 1.8 millioner mål, omkring 7% av det nasjonale bomullsdyrkingsarealet.[14] Det rapporteres (i undersøkelser foretatt av Mahyco og Monsanto) om betydelig økonomisk vekst for flere bønder som har anvendt Bt-frø, i følge Quaim, Subramanian m.fl. Imidlertid har opponenter foretatt egne undersøkelser, og funnet ut at mange av Monsantos påstått fornøyde bønder i realiteten ikke var fornøyde med bruken av Bt-bomull.[15]

I februar i år (2012) satte den indiske regjeringen kultiveringen av Bt-brinjal (genmodifisert aubergin) fra Mahyco (et underselskap av Monsanto i India) på vent etter mye press fra NGOs og anti-GM aktivister, samt på grunn av manglende konsensus blant forskere.[16] Det stilles spørsmål ved sikkerheten av å spise genmodifisert mat, spesielt med tanke på langtidseffekten på helsen, som man på dette tidspunktet ikke har noen oversikt over. Dette er nå også miljøminister Jairam Ramesh sitt standpunkt da han har iverksatt utsettelsen av produksjon av Bt-brinjal. Det har imidlertid ikke blitt vedtatt å utsette eller sette en stopper for andre typer genmodifiserte varer.

Det er er problematisk å kommodifisere det økologisk miljøet, eller f.eks. den kulturelle verdien av tradisjonelt jordbruk, på i alle fall to ulike plan: Etisk/kulturelt og teknisk.[17] Kulturelt betingede verdier  hindrer kommodifisering (f.eks. er det ikke ansett som etisk i vår kultur å kommodifisere stemmegivning ved politiske valg, eller vennskap). Teknisk sett er det aspekter som vanskelig lar seg beregne om til økonomiske verdier – f.eks. tilhørighet til jorden man dyrker, eller et menneskes eksistensverdi.  Det kan også argumenteres generelt mot en kommodifisering av kunnskap (gjennom f.eks. patentering av forskningsresultater) med henvisning til at kunnskap, i motsetning til materielle verdier, ikke er en begrenset ressurs – hvis flere deler kunnskapen blir det ikke mindre til hver.

Kommodifiseringen av jordbruket i India kan sees som en del av en global «kommodifiserings-boom» i kjølvannet av det som har blitt kalt det neo-liberalistiske prosjektet, gjerne også referert til som «The Washington Consensus».[18] I korte trekk består dette i at global frihandel kombinert med en  profesjonalisering av små-aktørers forretningsvirksomhet vil føre til økonomisk vekst og bedre livsvilkår for alle. Opponenter av teorien stiller bl.a. spørsmål ved om indiske småbønder kan betraktes som selvstendige, rasjonelle økonomiske aktører, gitt mangel på velfungerende nasjonale styringsinstitusjoner, mangelfull eller villedende informasjon, høy grad av analfabetisme og dominerende innslag av tradisjonelle verdier og handlemåter – faktorer som den neo-liberalistiske modellen forutsetter annerledes enn det som er tilfelle på den indiske landsbygda.

Bioteknologi  – djevelens verk, eller potensiale for å redde fattige bønder?

Bioteknologi, og derav genmodifiserte frø, blir av mange sett på som ‘djevelens verk’. Monsanto, som har anvendt GM i sine mye omdiskuterte patenterte frø, har stadig blitt demonisert i filmer og artikler. Selskapet er et av noen få multinasjonale selskaper som dominerer verdens agrokjemiske sektor.[19] Det har satt seg fore å bli verdens ledende frø-selskap, noe det allerede ser ut til å ha klart. Monsantos historie er langt fra plettfri (med tanke på tidligere skandaler som har omfattet uforsvarlig bruk av PCB, agent orange, DDT osv), men i markedsføringen fremstiller selskapet seg gjerne som helter, med slagord som: «Imroving Agriculture, Improving Lives» og «Producing more, conserving more, improving lives»[20] samt utsagn som at de vil tilfredsstille interessene til ‘alle bønder på alle kontinenter’ takket være bioteknologi og genmodifisering.[21] Polariseringsnivået i debatten gjør det vanskelig å danne seg et nøytralt bilde av selskapet og dets virksomheter. Det bli fort enten for svart eller for hvitt. Dette kan være tilfelle med produksjonen av bomull også, peker Cormac Sheridan på, i det han konkluderer sin artikkel om linken mellom en feilslått GM bomullsproduksjon og bønders selvmord i India, med at

The clash between an ecological approach to agriculture and one based on biotech remains, of course, at the heart of the exhaustive and circular debate on transgenic crops. Matin Qaim says it is a »pity» that no one has found a constructive way of adopting the two. «In my eyes both are important approaches. They’re not actually mutually exclusive.»[22]

Bt-bomull har blant aktivister blitt et symbol på en profittbasert kommodifisering av det indiske jordbruket foretatt av multinasjonale selskaper som Monsanto på bekostning av uvitende, fattige bønder som ender opp med å begå selvmord som et resultat av dette. Studier som den foretatt av IFPRI blant andre, gir derimot et ganske annet og til dels direkte motsatt, bilde av bøndenes selvmord og feilingen av Bt-bomull.

Alternative forklaringer på indiske bønders selvmord

B. B Mohanty tar opp Durkheims «Selvmord» og hans tese om selvmord som individualistisk betinget (et individualistisk fenomen) lokalisert i en sosio-økonomisk kontekst. Ifølge Durkheim kan man ikke isolere selvmord til kun å være et individuelt problem. Sosio-økonomiske faktorer og tilstander i samfunnet må også tas i betraktning. Selv om selvmord ofte ansees som en frivillig handling, er det viktig å ikke overse faktorer som sosialt press fra lokalsamfunnet og sosiale og økonomiske aktører, i slike situasjoner. Alt ansvaret kan ikke plasseres hos den som begår selvmord.[23] I tillegg er man gjerne påvirket av samfunnets syn på selvmord. Pliktfølelse overfor de rundt en, gjerne befestet i kulturelle, sosiale og religiøse normer, gjør at mange begår selvmord nærmest som en ‘plikt’.[24] Fremmedgjøring, forbundet med individualisering, er i følge Durkheim et sentralt element når det gjelder selvmord i industrielle samfunn. På landsbygda, hevder han, er selvmord heller en altruistisk handling.[25] I 2007 satte regjeringen inn en kompensasjonspakke for etterlatte familier av bønder som har begått selvmord,[26] og dette har reist spørsmålet om i hvilken grad programmet har fungert mot sin hensikt ved å gi fattige bønder insentiv til å begå selvmord for å redde familien gjennom kompensasjonen til de etterlatte.

I 2008 innførte regjeringen et gjeldssaneringsprogram på 600 milliarder rupees. Denne planen har blitt kritisert for at den 1) kun dekker lån som er gitt fra offisielle banker og kredittinstitusjoner, og derfor ikke omfatter gjeld til private pengeutlånere; 2) har definert målgruppen som de som har 1-2 hektar jord, mens mange småskala-bønder har 4-5 hektar, og derfor faller utenom programmet. Det er flere slike eksempler på noen som får subsidiering eller andre lettelser, mens andre faller utenom. Slik sett kan også en uriktig fordelingspolitikk være en indirekte årsak til at noen bønder begår selvmord.

En annen mulig årsak til selvmord blant fattige indiske bønder kan være en kollisjon mellom tradisjonelle metoder for jordbruk som bøndene har benyttet seg av i mange generasjoner, og de metodene det industrialiserte og kommersialiserte jordbruket har ført med seg. Bøndene er nå avhengige av å kjøpe nye frø hvert år, i motsetning til å tidligere kunne leve av egne frø. Overgangen til en ny type jordbruk, som blir markedsført som mer vitenskapelig, fremtidsrettet og økonomisk rasjonelt, kan lett virke fremmedgjørende på tradisjonsbundne mennesker som ikke lenger vil kunne finne trygghet i tidligere generasjoners erfaringer, men må stole på informasjon med varierende sannhetsgehalt fra representanter for multinasjonale selskaper med høye salgsmål.

Konkluderende bemerkninger

De mest omtalte årsakene til selvmordene blant indiske bønder kan oppsummeres som:  Manglende relevant finansiering – rundt 80% av lånene hentes fra lokale lånehaier med opp till 60-80% årlig rente – lavt subsidienivå, en forsikringsordning som kan ha perverterte effekter ved å gi insentiv til selvmord (ved å redde familien til den som begår selvmord) og konflikt mellom en neoliberalistisk økonomisk tankegang basert på informerte økonomiske aktører som foretar rasjonelle valg og en virkelighet med bønder som hovedsaklig er analfabeter, som mottar delvis villedende informasjon fra salgsrepresentanter med økonomiske mål, i mangel av teknisk objektiv offisiell informasjon.

Det er imidlertid en utfordring å finne nøytral informasjon om situasjonen på grunn av polariseringen mellom profitt-orienterte aktører og aktivister med ‘demoniserings-kampanjer’ mot disse. IFPRI studien har fremvist grundig arbeid med å fremlegge data, men posisjonen deres bør heller ikke oversees. De har flere ganger blitt beskyldt for å være lobbyister for transnasjonal agro-business,[27] og de er også linket opp på Monsantos egne nettsider som dokumentasjon på Monsantos ‘uskyldighet’ i saken om indiske bønders selvmord.[28] Det er også verdt å merke seg at Monsanto er med og sponser CGIAR som igjen sponser IFPRI.[29] Samtidig ser vi også at anerkjente professorer og akademikere har en viss konsensus om IFPRIs funn, uten at det nødvendigvis gir funnene større  objektivitet. Det lar seg i det hele tatt vanskelig gjøre å sette et puslespill-bilde i en ramme når de fleste bitene ligger strødd omkring i et lite gjennomtrengelig kaos.

Noter

  1. F.eks filmer som «Bitter Seeds», «The World According to Monsanto» og aktivister som Vandana Shiva.
  2. Gruere, P. G, Mehta-Bhatt, Sengupta, «Bt Cotton and Farmer Suicides in India: rewieving the evidence», IFPRI, 2008.
  3. P. Sainath, «Neo-Liberal Terrorism in India: The Largest Wave of Suicide in History», i ConterPunch 12.02.2009: http://www.counterpunch.org/2009/02/12/the-largest-wave-of-suicides-in-history/ besøkt 25.03.85.
  4. Ibid.
  5. Ibid.
  6. Ibid.
  7. Gruere, P. G, Mehta-Bhatt, Sengupta, «Bt Cotton and Farmer Suicides in India: rewieving the evidence», IFPRI, 2008.
  8. Ibid, p 37 og 42.
  9. Mark Pearson, «’Science’, Representation and Resistance: The Bt Cotton Debate in Andhra Pradesh, India», in The Geographical Journal, Vol. 172, No. 4 (Dec., 2006), pp. 306-317              .
  10. Ibid, 310.
  11. Gruere, P. G, Mehta-Bhatt, Sengupta, «Bt Cotton and Farmer Suicides in India: rewieving the evidence», IFPRI, 2008, 49.
  12. Ibid,  44.
  13. Arild Vatn definerer en kommoditet som: «the production of goods for sale», i Arild Vatn, «The Envrionment as a Commodity», s 495, i Environmental Values, Vol. 9, No. 4, The Accommodation of Value in Environmenta Decision-Making (November 2000), pp. 493-509
  14. Matin Qaim, Arjunan Subramanian, Gopal Naik, David Zilberman, «Adoption of Bt Cotton and Impact Variability: Insights from India», i Review of Agricultural Economics, Vol. 28, No. 1 (Spring, 2006), pp. 48-58, 49.
  15. Ibid, 49.
  16. «India says no to Bt Brinjal, for now» i Rediff Buisness: http://business.rediff.com/report/2010/feb/09/india-says-no-to-bt-brinjal-for-now.htm besøkt 24.03.2012.
  17. Arild Vatn, «The Environment as a Commodity», 494
  18. Mark Pearson, «’Science’, Representation and Resistance: The Bt Cotton Debate in Andhra Pradesh, India»,  in The Geographical Journal, Vol. 172, No. 4 (Dec., 2006), pp. 306-317, s 311.
  19. Jackie Assayag, «Seeds of Wrath: Agrivulture, Biotechnology and Globalization» i Globalizing India, (New York: Anthem Press, 2006), 69-75.
  20. http://www.monsanto.com/whoweare/Pages/default.aspx besøkt 25.03.2012.
  21. Assayag: «Seeds of Wrath», 69.
  22. Cormac Sheridan, «Doubts surround link between Bt cotton failure and farmer suicide», in Nature Biotechnology, Vol 37, number 1, january 2009, 9.
  23. B.B. Mohanty, «We are Like the Living Dead: Farmer Suicides in Maharashtra, Western India», Journal of Peasant Studies, 32:2, 243-276, 2005, 244.
  24. Ibid, 245.
  25. Ibid, 246.
  26. Ibid
  27. Av f.eks Devinder Sharma, se http://mobile.zcommunications.org/global-food-and-farming-futures-report-creates-panic-to-push-gm-crops-by-devinder-sharma besøkt 24.04.2012.
  28. «Farmer Suicides in India – Is There a Connection with Bt Cotton?» Fra: http://www.monsanto.com/newsviews/Pages/india-farmer-suicides.aspx besøkt 24.03.2012.
  29. Spielman, Hartwich, & Grebmer: «IFPRI research brief nr.9», 2007.

Litteraturliste

Assayag, Jackie, «Seeds of Wrath: Agriculture, Biotechnology and Globalization» i Globalizing India, New York: Anthem Press, 2006.

DeVotta, Neil, Understanding Contemporary India. 2nd ed. Colorado: Rienner, 2010.

Gruere, P. G, Mehta-Bhatt, Sengupta, «Bt Cotton and Farmer Suicides in India: rewieving the evidence», IFPRI, 2008.

Mohanty, B.B. «We are Like the Living Dead: Farmer Suicides in Maharashtra, Western India», Journal of Peasant Studies, 32:2, 243-276, 2005.

Monsanto, Questions and Answers: «Farmer Suicides in India – Is There a Connection with Bt Cotton?» Fra: http://www.monsanto.com/newsviews/Pages/india-farmer-suicides.aspx    besøkt 24.03.2012.

Pearson, Mark, «’Science’, Representation and Resistance: The Bt Cotton Debate in Andhra      Pradesh, India», in The Geographical Journal, Vol. 172, No. 4 (Dec., 2006), pp. 306-317 .

Qaim, Matin, Arjunan Subramanian, Gopal Naik, David Zilberman, «Adoption of Bt Cotton and Impact Variability: Insights from India», i Review of Agricultural Economics, Vol. 28,     No. 1 (Spring, 2006), pp. 48-58, 49.

Rediff Business: «India says no to Bt Brinjal, for now» i Rediff Buisness:             http://business.rediff.com/report/2010/feb/09/india-says-no-to-bt-brinjal-for-now.htm             besøkt 24.03.2012.

Sainath, P. «Neo-Liberal Terrorism in India: The Largest Wave of Suicide in History», i ConterPunch 12.02.2009: http://www.counterpunch.org/2009/02/12/the-largest-wave-of-suicides-in-history/ besøkt 25.03.85.

Sheridan, Cormac «Doubts surround link between Bt cotton failure and farmer suicide», in       Nature Biotechnology, Vol 37, number 1, january 2009.

Spielman, Hartwich, & Grebmer: IFPRI research brief nr.9, 2007.

Vatn, Arild, «The Envrionment as a Commodity», i Environmental Values, Vol. 9, No. 4, The Accommodation of Value in Environmental Decision-Making (November 2000), pp.           493-  509.

Aina Berg-Hansen er student ved India områdestudier, IKOS, UiO. Essayet ble skrevet som del av emnet SAS3500 India i dag – vekst, miljø, demokrati.

1 Comment on Essay: Kommodifiseringen av Bt-bomull og effekten av Indias jordbrukspolitikk for landets småskala-bønder

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Kommodifiseringen av Bt-bomull og effekten av Indias jordbrukspolitikk for landets småskala-bønder | www.betablogger.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*