Morgenbladets stjerne falmer

Er India på vei til å bli en supermakt? Eller vil India aldri bli en supermakt på linje med eksempelvis Kina i en multipolar framtid? Vi følger opp Arild E. Ruuds innlegg India: the next superpower? med en kommentar til Morgenbladets artikkel om Indias bleke framtid. Gjesteblogger: Geir Falkenberg, Falkenberg Consulting AS

Tigger utenfor Kalimpong stasjon (Source: Sukanto Debnath, Wikimedia Commons)

Morgenbladet og journalist Sten Inge Jørgensen har i nr. 18/2012 en fire sider lang artikkel om India, kalt ”Indias stjerne falmer”. Artikkelen gir et ikke bare negativt inntrykk av det som skjer i India, men det er en ensidighet i svartmalingen som er sjelden å se på trykk. Ikke bare er alt galt i India, vi blir også – får vi vite - systematisk ført bak lyset av indiske myndigheter. Artikkelen er fra redaksjonens side utstyrt med bilder av fattige, lemlestede, underernærte og kvinner som ikke bare sliter, men som er utslitt. Dette er en lang artikkel i det jeg så langt har oppfattet som en seriøs avis, og artikkelen inngår en serie om BRIC-landene. Det er synd at avisen ikke bruker denne anledningen til å gi et kritisk og nyansert bilde av et land som er på vei opp, og som vil bety mer og mer for Norge og andre land i verden. Det eneste artikkelen er egnet til – slik den fremstår – er at den dokumenterer eksempel på dårlig journalistikk .

Journalisten har ikke snakket med et eneste menneske i forbindelse med artikkelen, han har ikke foretatt noen intervjuer, har ikke reist til India (har han vært der noen gang?), bare sittet på kontoret i Oslo eller hvor han nå er. Kildene som er brukt er tilfeldig sammensatt, trolig for en stor grad valgt ut av søkemotoren Google, kildekritikken er fraværende og behandlingen av stoffet er uten balanse. Bortsett fra at den pretenderer å si noe om India, er det ingen sammenheng mellom temaene. Journalisten har åpenbart ikke innsikt nok til å gå bak tallene, til å forklare og utdype. Resultatet er en artikkel som fremstår som ondsinnet og tendensiøs, og jeg får etter lesningen mer assosiasjoner til tvilsomme organers enkle omgang med sannheten enn av et liberalt organs opplysende og kritiske gjennomgang av et krevende saksforhold.

Jørgensen viser bl.a. til en studie fra London School of Economics der ni eksperter har vurdert Indias utvikling, og der konklusjonene er nyansert, poengterte og gode. Mens Nicholas Kitchens ”Executive Summary” (pdf-fil) legger vekt både på den imponerende utviklingen India har gjennomgått – landet har vært en av de raskest voksende økonomier i verden de siste 25 år og har løftet millioner av mennesker ut av fattigdommen – er han tilsvarende også opptatt av landets mange utfordringer og negative utviklingstrekk. Jeg er enig med Kitchen og mange av de andre bidragene i rapporten. Når journalist Jørgensen refererer så er alle nyanser, interessante paradokser og viktige innsikter borte. Jeg anbefaler leserne til å gå inn på LSEs hjemmeside, laste ned hele rapporten og dømme selv.

Jørgensen påstår at mens den økonomiske utviklingen i India først og fremst forsterker klasseskillene, så opplever de fleste i land som Russland og Kina at levestandarden øker. Her blander Jørgensen to faktorer som ikke har noe med hverandre å gjøre. Men det er feil at levestandarden i India ikke øker, og UNDPs og Verdensbankens Gini koeffisienter viser at både Kina og Russland har større forskjeller mellom fattig og rik enn i India. Men det er riktig at forskjellene i India øker, noe som er bekymringsfullt. OECD forklarer dette med den forskjellige utviklingen i formell og uformell sektor, det samme gjorde økonomen Arjun Kumar Sengupta. Det er strukturelle svakheter i Indisk økonomi som forklarer den voksende ulikhet. Viktige innsikter som vi ikke hører noe om i Jørgensens artikkel.

Jørgensen skriver at selv om vi operer med en middelklasse på 200 – 300 millioner mennesker i India, så utgjør ikke det mer en femdel av befolkningen. Jeg kan opplyse at antall yrkesaktive i India er i underkant av 500 millioner mennesker, og da er 200 – 300 millioner halvparten og ikke en femdel.

Slik kunne jeg fortsatt punkt for punkt. Jeg har notert meg i alt 15 kritiske områder, blant annet når det gjelder valg av informanter. At en indisk født derivatekspert bosatt i Australia skal være den mest autoritative informant om utviklingen i indisk økonomi, er ikke åpenbart. Heller ikke at en freelance analytiker fra Bangladesh bosatt i Washington skal være den fremste ekspert på indisk politikk. Artikkelen kryr av mangler, der all tall blir tatt ut av sin sammenheng.

Det er i høyeste grad legitimt og riktig å være kritisk til mye av det som skjer i India. Men i en serie om BRIC-landene skal det godt gjøres ikke å finne en enste ting å glede seg over, eller noe positivt som skjer blant 1,2 milliarder indere. Det er simpelt hen ikke troverdig, og virker bare fordummende. Dette er ikke en type journalistikk vi forventer å finne i Morgenbladet.

2 Comments on Morgenbladets stjerne falmer

  1. Jeg har ikke læst Jørgensens artikel men der er en række artikler i aviserne om Indiens krise just nu. For eksempel New York Times, 29 May 2012, «India’s Economy Slows, With Global Implications» af Jim Yardley og Vikas Bajaj. Det nye nummer af Frontline gennemgår «End of the Growth Story». Krisen er økonomisk (faldende vækst, inflation, foværret handelsbalance osv) og politisk (Kongres partiet taber valg og regeringen virker paralyseret). Det er sikkert rigtigt nok – men det er måske ikke så chokerende endda. Jeg tror, at det vigtige er den tiltagende frustrationen i forholdet mellem Indien og udlandet, eksemplificeret af for eksempel Telenor afffæren. Norge vil gerne spille på udebane og har hørt at nu er der en level playing field i Indien at spille på, men efter et stykke tid finder Telenor ud af at i Indien befnder de sig på Indiens hjemmebane og at dér støtter både tilskuere og dommere Indien. Reaktionen på dette kommer i form at artikler som Jørgensen, tror jeg.

  2. Stig og jeg blev for nylig interviewet til et radioprogram på dansk radio. Der var temaet også den økonomiske stagnation og den politiske krise. Fra journalistisk side blev der også nu og da lagt op til, at den økonomiske krise (vækst på 6-7%) skyldes korrupte og svage Kongrespolitikere, som styres af snæversynede regionale ledere, som kun bedriver populisme og symbolpolitik. Måske det også er en slags journalistisk backlash efter de mange år med utallige «India Shining» reportager?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*