Hva er det med indere og kuer?

okseDe vandrer gatelangs i et trafikkmylder av rickshaws, rosemalte busser og mopeder. På McDonalds er det bare kylling- og vegetarburgere. I verdens mest folkerike demokrati har de gitt kua plass som hellig. Jeg har fått flere forklaringer på hvorfor kua har en så spesiell plass i indisk kultur. Blant dem  at kua ble tilbed av hinduer fordi de det ble trodd at 400 guder og gudinner levde i magen på kua.  Det er mulig at flere unge indere i dag ikke er like bevisst på bakgrunnen for den spesielle  plassen kua har fått i indisk kultur. I Gandhis hjemstat Gujarat har de nylig organiserte en egen  ku-eksamen for studenter. 26.000 meldte seg til å ta prøven. Målet er å spre kunnskap om kuas  nytteverdi, og om rollen dyret spiller i India i dag.

Mye av grunnen til at kua blitt så viktig er rollen kubeskyttelse (gaurakshini sabha) spilte for  uavhengighetsbevegelsen. Bevegelsen var dominert av hinduer. Kua som hinduene så på som  hellig, ble derfor et viktig symbol for å mobilisere ytterligere rundt bevegelsen. I løpet av 1880-t  tallet var det flere og flere som dannet foreninger for kubesyttelse. Kua ble sett på som å  representere det samme som mor i familien. Kjærlighet, mat, velstand og omsorg.

Ved å ta kua på alvor viste en også at en tok hinduismen på alvor. Med et samlende religiøst  symbol ble også flere fra provinsbyene aktive i uavhengighetsbevegelsen. Kubeskyttelsen var også et uttrykk for bekymringen mange følte over at det ”hinduistiske India” var truet av andre religioner, som Islam og Kristendom. Det ble også argumentert med at en kunne styrke seg på melka til kua, og ikke trengte spise stofekjøtt.

For muslimene var det vanlig å slakte og spise kuer. I forbindelse med en muslimsk høytid i 1983 ble det derfor store opptøyere over hele Nord-India. Militante hinduer ville hindre at muslimene ofret kuer i feiringen med voldelige midler. 100 mennesker ble drept i opptøyene. Kubeskyttelse ble med dette desto viktigere for tanken om at hinduene og muslimene tilhørte to ulike nasjoner.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*